Alt starter med en Julies 24-årsdag som feires sammen med kjæresten Nick og deres venner. På vei tilbake fra feiringen krasjer bilen deres med en semitrailer. Bare Nick overlever ulykken. Ett år etterpå får Nick hodepine og blør fra nesen, når han ser Nick på et bilde av han og kjæresten og blir på mystisk vis transportert tilbake til rett før ulykken. Nick får avverget ulykken denne gangen, men det viser seg at gleden blir kortvarig da Nick får problemer med andre ting i livet som ødelegger alt for ham, men vil dette lykkes i flere forsøk med å gå tilbake i tid?

Filmen begynner ganske mye tammere og det skjer ikke like mye i starten som i første film. Alt føles omtrent en kopi av første film, bare med nye skuespillere og svært mye dårligere foto og regi. Igjen får vi se at små endringer, kan skape store ringvirkninger, men dessverre er ikke handlingen noe stort å rope hurra for. Som utgangspunkt for filmen finner vi et kjærestepar. Og så kommer en trailer og kjører inn i bilen de sitter i. Der får man nesten litt Final Destination-fealing over filmen, men jeg lurer litt på underveis om Butterfly Effect-konseptet virkelig tålte en film til.

Regien er ved John R. Leonetti, som stod bak den første Mortal Kombat-filmen fra 1997 og Conjuring-spinnoffen Anabelle fra 2014. Dette fremstår ikke som noen god film på noe vis. Jeg har ikke sett skuespillerne fra denne filmen før og dette er langt dårligere på skuespillfronten. Det at man ikke har med noen av de samme skuespillerne fra første film, gjør at jeg ikke føler denne oppfølgeren ikke har så mye å gjøre med første film enn å bruke selve konseptet. Der jeg synes første film hadde en mystikk og en kul fealing i filmen, er oppfølgeren redusert til en film som ikke har så mye å spille på.

Andre film er ikke like gjennomarbeidet. Effektene er også dårligere. Synes ikke det skjer like mye i denne andre filmen enn den første, og manuset er ganske mye svakere. Det merkes på filmen, og dette fremstår som en langt simplere film på de fleste områder. Synes ikke filmen engasjerer så mye heller og får litt mer TV-film-følelse. Selve historien er ikke stort å skrive hjem om. Hovedrollen virker som en drittsekk, og det gjør at du blir litt likegyldig til ham som rollefigur.

Konklusjon
Denne filmen var ikke mye å skrive hjem om. Det visuelle er også langt mer grått og kjedelig enn første film. Filmen er nærmest litt søvndyssende i forhold til første film og plottet er langt fra engasjerende. Slutten er dog litt kul, og det redder noe, men jeg føler ikke filmen har så mye å komme med, at jeg ender på en toer på terningen. Jeg klarer rett og slett ikke å bry meg nok om filmen til at jeg omfavner den og det er ikke rart med dette spede utgangspunktet og den hjelpeløse filmfortellingen. Men i det store og det hele er dette en mer hjelpeløs halvskrekkoppfølger.