Året er 1915 og 18 år gamle Paul Bäumer verver seg til den tyske hæren sammen med de fem vennene hans fra skolen han gikk på. Først går turen til treningsleiren der de blir klare for krigen, eller så klare de tror de var. Når de først når fronten i skyttergravene, så viser krigen dem sitt sanne ansikt. Dette er brutalitet, død og fordervelse over alt hvor de ferdes. Vi følger Paul og vennene hans i det de prøver å gjøre en forskjell i en krig som egentlig er helt galskap og det bare kjempes om små centimetere av land om dagen…

Jeg har sett 1930-versjonen og det er mye likt i 1979-versjonen, men det er litt forskjellig rekkefølge på plottelementene. Dessverre ble jeg nok litt skuffet over hvor lite som er forandret fra klassikeren fra 1930 og til denne nyversjonen skapt i 1979. Selvsagt er filmen i farger og det bringer noe nytt til fronten, men i det store og det hele er dette langt slappere enn 1930-versjonen og et godt stykke ned i kvalitet, selv om filmen har sine stunder denne også.

Dette er en krigsfilm av den eldre sorten. Alt er skapt for TV, men filmen gikk på kino i Norge da den kom. Og selv om dette er en krigsfilm, så er det mer fokus på samholdet mellom soldatene enn scener der krigen vises med krigseffekter. Det er mye lydeffekter av krig i bakgrunnen som skaper inntrykket av at vi er midt i krigshandlinger. Men i det store og det hele er det mindre krigsaction og mer drama som beskriver soldatenes broderskap. Skuespillet er også gjennomført og er noe som sitter i filmen.

Filmen er regissert av Delbert Mann og han ar en del erfaring fra før. Her gjør han en grei innsats. Dette er en skikkelig remake og alt som skjer her, skjer også i første film. Det skuffet meg litt, selv om filmatiseringen er verdt å se. Vi følger soldatvennene i gjennom krigen. Den kjipe krigstreneren kjører soldatene hardt og er urettferdig. Han er et moment i filmen som skaper latter og fryd for oss som ser på når soldatene får hevn.

Konklusjon
Alt i alt er det ikke alt for mye nytt å gripe fatt i. Denne filmen skuffet litt. Det er soldatene som står i fokus og filmen er engasjerende med tanke på samholdet. Det er også litt bruk av fortellerstemme som gjør at vi kommer tettere på soldatene og historien som formidles. Det at de snakker engelsk i filmen ødelegger litt for inntrykket at de egentlig er tyske soldater.

Filmen er litt mer stillferdig og tammere enn 1930-versjonen. Vi får servert krigens grusomme side, og vi blir fortalt nok en gang at krig er mer meningsløst enn nyttig. Filmen er godt laget ut i fra å være en TV-film, men den føles dog ikke helt på høyde med 1930-versjonen, som er en klassiker av de sjeldne. Filmen oppleves nok som bedre når man ikke har 1930-versjonen friskt i minnet.