Vi følger Henry Teague som er mistenkt for å ha drept og bortført et barn. Problemet er de mangler bevis. Derfor går politimann Paul Emery undercover for å prøve å få ut informasjon av Teague som kan føre til at de kan prøve å oppklare saken. Emery klarer å komme inn på Teague og blir hans venn. Da gjenstår det bare å se om Teague klarer å bli så fortrolig med Emery at han avslører seg, eller om Teague ikke er den politiet mistenker…

Dette er en veldig mørk film visuelt sett. Den begynner i tåke og fortsetter i natten med en bil som kjører med en fremmed i bilen. Litt etter litt skjønner vi mer av hva som egentlig foregår. Men samtidig som filmen gir meg mer og mer, er dette litt vanskelig å komme under huden på filmen og jeg blir aldri klok på hva filmen vil gi meg. Den er også meget saktegående.

Filmen er mørk, dyster der alt foregår med mer eller mindre lite lys. Det tar lang tid å komme skikkelig inn i filmen. Det snakkes oppå scener, som en spesiell effekt. Du får også en del dystre følelser i filmen og noen homoerotiske øyeblikk som får deg litt til å lure på hvor dette skal bære hen. Vår venn i undercoverpolitimannen må finne seg i mye for å avsløre mannen han skal etterforske.

Filmen er regissert av Thomas M. Wright, som er både skuespiller, regissør, skribent og produsent. Han har laget en intrikat og mørk film. Det er en veldig dyster følelse i filmen. Følelsen minner mest om den man finner i True Detective, bare at dette ikke har like mye moment. Tempoet, dysterheten og måten filmen er laget på minner noe om tidligere Denis Villeneuve-filmer, alla Prisoners med mer.

Filmen er litt vanskelig å plassere. Sjangermessig er den en blanding mellom kriminal thriller og psykologisk thriller, men med mest drama i blandingen, som gjør at tempoet er meget lavt. Dette er en litt 'slow burner', og filmen blir bedre og bedre jo mer man kommer inn i filmen. Den er ganske komplisert i å sette seg inn i og utfordrer deg en del å se. Du er lenge litt i tåken i filmen.

Konklusjon
For min del ble filmen både for snever og komplisert på samme vis. Det vil si at filmen får deg virkelig til å tenke og forklarer ikke mye. Det betyr at mange detaljer i filmen og mye informasjon som man må tolke selv. Dette er heller ikke filmen som gir deg mye svar på det du søker, men det er kanskje det mange liker med den. Filmen er også visuelt pen med gjennomført gjennommørkt foto og dystre effekter. Musikken og lyden er meget intens og ubehagelig. Det er en del lyder som minner om den man får øresus på og ellers musikk som kommer i dystre drag med en del dype toner også.

Men filmen er også snever på samme tid. Det vil si at den har en veldig enkelt konsept som den rendyrker. Det er ikke mye å bygge på, men i forhold til Villeneuves filmer er dette ganske mye i samme retning, bare mindre handlingsmettet og med mindre driv. Dette er jo en thriller, men filmen har nesten litt 1970-tallsdriv over filmen. Det at filmen ikke forklarer alt er nok med på å føles tilfredsstillende for dem som liker å gjøre noe av jobben selv når de ser på film. Det kunstneriske er ganske solid i filmen, men det mangler i grunnen det siste lille ekstra. Dette blir for mørkt med for lite nerve, og manuset kunne vært mer juice i.