| Logo
Anmeldelse av Anonyme romantikere [ Les émotifs anonymes ] - Film (2010)
Film: Les émotifs anonymes (2010)
Kategori: Komedie, Romantikk
Land: Frankrike
Regi: Jean-Pierre Améris
Spilletid: 80 min
Mediarating: 3.9 av 6
Keyword: Kokk, Sjokolade

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (26 kritikker)



Anmeldelsen:

Sjenert, nevrotisk kjærlighet og sjokolade på menyen

Publisert: [ 24. April 2023 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:

 ( - )

Ingress:

Vi treffer Angelique, som er lidenskapelig opptatt av å lage sjokolade, men den lidenskapen har hun ikke klart å overføre til kjærligheten. Hun er nemlig så sjenert og med så lite selvtillit at mye blir vanskelig. Og når hun treffer en ensom herre som driver sjokoladefabrikk, så skulle man tro at alt gikk som smurt. Det er bare det at han også er sjenert og klossete i kjærligheten. Derfor får kjærligheten en lang og tornefull vei der alt blir vanskelig heller enn en dans på roser…

Anmeldelse:

Filmen er formet som en komedie. Alt begynner med to venner som er svært forskjellige. Hun ene ligger med alle og hun andre er veldig følsom. Faktisk så følsom at hun besvimer bare hun nevner det selv. Du får mye håpløs romantikk av det fomlete og flaue slaget. Hun har til og med en liste over emner å snakke om til daten sin.

Og daten hennes er like håpløs. De vet ikke hva de skal si til hverandre. Han er for varm som en vulkan og må skifte skjorter hele veien. Alene med en kvinne er tortur for ham. Han er sjefen hennes og de kommuniserer nesten ikke, men så møtes de på blinddate som går helt utrolig dårlig, men så møtes de begge igjen på jobben.

Produksjonen er gjennomført fransk. Regien er ved Jean-Pierre Améris. Alt har god scenografi med litt jordfarger med grønt og rødt. Det hele har et artig preg over seg som et drama med fornøyelig snert i. Musikken er symfoniorkestermusikk med lys stemning. Filmen er lekent utformet og kan minne litt om Amelie til tider i søthet.

Liker rytmen i filmen. Den er rett på og den presenterer og bygger opp rundt rollefigurene og den rødmende kjærligheten hos de to i front. Filmen fenger deg på et fornøyelig vis. Dette er lystig, lett med nevrotikere og ukomfortable rollefigurer i front. Filmen har til og med sang og musikk i seg med flere sangnumre, uten å være en musikal av den grunn.

Dette er ganske erketypisk fransk. Han er direkte redd for kvinner, sjenert, klossete og skjuler sine følelser. Og hun er samme klasse de er nærmest nevrotiske begge to i hverandres nærvær.

Vi vet derimot hvordan dette vil gå til slutt. Du får en ‘rundt grøten’-kjærlighetskomedie av varmeste grad. Her får du undertrykte følelser som blir misforstått i alle tenkelige situasjoner. Dette er lunt og varmt og med mye fomlete føleri.

Konklusjon
Dette er en enkel og klassisk film som gjør sine saker stødig. Romantikken og det famlende og klossete dyrkes. Du får en god del situasjonskomikk som oppstår når begge har angst når dataingen blir seriøs og svetter i hendene når de nærmer seg en av annet kjønn.

Filmen handler mye om det lidenskapelige forholdet til sjokolade. Hun er dedikert til jobben å selge sjokolade. Replikkene er også ganske artige og med på å prege filmen.

Men til tross for at filmen er rendyrket, kort og lett, så har den en del å kjenne seg igjen i, selv om rollefigurene er langt mer skrudd til enn gjennomsnittet, men uten at de ikke blir for karikerte.

Jeg omfavner den lette og romantiske stemningen i filmen som passer som fot i hose sammen med sjokoladelidenskapen. Derfor holder dette til en svak femmer på terningen.