To romvesen kommer til jorden og lander midt i Los Angeles. For å sikre sin egen eksistens, har de fått et livsviktig oppdrag. De må prøve å befrukte så mange kvinner på jorden som mulig. Vi blir med disse romvesenene når de jager rundt etter sex på alle mulige steder der kvinner er villige og romvesenene kan bringe ‘arten’ videre…

Utseende på romvesenene er ganske bra laget i filmen, men de er alt for tett på noen 'close ups' og det gjør at man ser mer at de er fake. Man maskene er bedre enn kostymene. Det er mye 'close-ups' i filmen og det ødelegger noe for inntrykket.

Fotoet er kreativt, men ikke noe som stikker seg ut på noe vis. Filmskaperne er litt for opptatt av å fange sensasjonelle ting i bildet i stedet for å skape en god film. Blant annet klipper de inn foto av et helikopter og bruker det som om det er en kul greie i filmen.

Det er også fokus på noe humor i det romvesenene er veldig interessert i hvordan vi mennesker formerer oss. Filmen forsøker å fremstå som en billig sexkomedie, men den feiler på begge deler og man sitter bare mutt og ser filmen ferdig uten å få så mye ut av filmen.

Det er en del sexscener i filmen. Det er veldig rart når romvesenet skal ha sex med en dame. Det blir mange nakne kropper og du får se både pupp og busk. Det er nok sexscenene som er indrefileten i filmen, men de er ikke stort å rope hurra for de heller.

Handlingen i filmen er ganske shitty. Filmen er nesten like intetsigende å se på som å se maling størkne. Det vil si at maling har sin hensikt, det har dog ikke denne filmen. Skuespillet er også ut av en annen verden og det elementet føles ganske så håpløst utført på en måte som føles gjør at filmen spiller seg ut på den amatørmessige sidelinjen.

Jeg hadde håpet på litt eldre sci-fi-trash, men dette er bare trash og ingen opplevelse å se. Man går selv lei romvesnene etter bare 5 minutter inn i filmen. De formerer seg med en stav som kommer ut av ansiktet deres. Dette er bare snålt mer enn morsomt og blir ikke noe som selger filmen det heller.

Filmen er bare 75 minutter lang, men den føles lang. Dette oser av trashfilm og er bygget opp som sexplotation og det elementet synes jeg er litt malplassert i filmen og skaper et enda mer trashfilmpreg over filmen. Det er også noen metafilmgrep i filmen som skal prøve å pumpe litt sårt tiltrengt kunstnerisk vri inn i filmen.

Replikkene er også ganske vulgære, særlig hos romvesenene som babler i vei om tiss og vagina. Det virker i seg selv meget snålt og ingenting har særlig autentisitet i seg av alle replikkene som er der mer for å forklare hva som skjer, mer enn at de gir filmen noe.

Filmen har sexscener som sin store misjon, men de er ikke verdt å se filmen de heller på noe plan. Med andre ord er det lite eller ingenting som gjør at du bør bruke penger på denne filmen. Det er også svært mange sexscener i filmen, en god del for mye spør du meg.

Det er vanskelig å vurdere filmen objektivt. Det fordi den aldri blir noe særlig appellerende på noe plan. Den føltes dog ganske weird i starten og det teller for noe, men så går dette over i bare sexscener som ikke er mye å skrive hjem om. Det gjør at filmen føles direkte kjedelig, treg og helt uten driv. Metafilmgrepet er også med på å trekke oss ut av handlingen og da blir dette bare enda tregere.

Romvesenene blir nesten bare som fortellere i filmen og de føles mest som de gamlingene i Muppet Show som bare kommenterer alt som skjer og fungerer som mer eller mindre bare noen billige ‘pauseinnslag’. Lydeffekter og andre effekter er meget basic. De er bare der for å skape noe tekniske aspekter i filmen og de er ikke så ille som du kanskje skulle tro i en slik trashfilm.

Konklusjon
Filmen er ganske så syrete til tider og blandingen mellom romvesen, sex og svært lett handling som knapt minner om noe særlig plott, gjør dette til en film du ikke trenger å være fokusert for å se.

Men om du ikke skal kjede deg maksimalt, så er det å foretrekke at du tar på deg anmelderbriller slik som meg. Da fikk jeg noe ut av filmen, i tråd med at jeg skriver og vurderer den imens jeg ser.

Dette blir heller aldri så ‘dårlig at det blir bra’ heller. Med andre ord sitter man igjen med nærmest ingenting etter filmen, annet enn en dårlig filmopplevelse og en film som bare er så ‘dårlig at jeg husker at denne ser jeg aldri igjen’.

Når slutten endelig kommer jubler man litt og selve sluttpoenget er ikke noe å rope hurra for. Det hadde man sett komme allerede i starten av filmen og føltes mer som en brå stopp, mer enn et punktum.