---

Terningkast:


Ingress:
Adrian er en litt spesiell tenåringsgutt. Han vokser opp under svært så dystre familieforhold på Frogner på sekstitallet. Faren tar livet av seg, moren er syk og Adrian blir derfor tatt hånd om av en streng tante. Selv er han spesiell, faktisk ganske annerledes, både fysisk og psykisk. Han begår handlinger som er vanskelige å sympatisere med, skjønt likevel er noe av det forståelig på et vis.

Anmeldelse:
Filmatiseringen av Lars Saabye Christensens roman har blitt til en tung og stillefarende dramafilm. Regissøren er en av våre få Oscarnominerte, nemlig Petter Næss (’Elling’, ’Tatt av kvinnen’). Men, dette er ingen ’Elling’, ei heller ei ’Bare Bea’, for ’Maskeblomstfamilien’ er nærmest blottet for den humoren og friskheten disse to filmene representerte. Det er et alvorlig, tragisk og dramatisk menneske som blir skildret i Adrian. Skuespiller Marcus Arnseth innehar hovedrollen, en rolle som både er ganske spesiell, dristig og meget bra spilt som skuespillerdebut. Omgitt av mange kjente skuespillere i sentrale roller, er det likevel nettopp han som er i sentrum, alltid.

Tidskoloritten er mørk, dyster og fargeløs, akkurat som den alvorstunge historien, noe som for øvrig passer det hele godt tatt tidsperioden i betraktning. Dette hjelper imidlertid lite for de av dere som hadde håpet på en ny Elling eller et litt mer lystig og lett drama. ’Maskeblomstfamilien’ er nemlig som nevnt et tungt, saktegående og til tider overtydelig drama. Dette vil trolig kunne tilfredsstille de gråeste, tørreste og meste dramaelskende blant folket, dog muligens ikke de fleste av oss.

Har man lest boka er det naturlig at man ønsker å se filmen. Om disse to kan sammenliknes får andre uttale seg om. Som film er i hvert fall denne historien både god, kvalitetstung og riktig stødig og strengt regissert. Med sterke skuespillere har den en viss tyngde som alvorstung og spesiell filmhistorie. Som et lettere dramaportrett alá Elling eller ’Bare Bea’ er den derimot ikke, noe den som går for å se filmen bør vite om på forhånd. Historien om den kjønnsløse Adrian blir såpass godt spilt og tidvis fortalt at det hele fascinerer, men bare til en hvis grad. Heldigvis skjer det utvikling i historien, noe som får en til å henge med, skjønt mange nok også vil falle fra etter hvert om man ikke er akkurat i denne målgruppen.