---

Ingress:

En vakker sommerdag, da blomstene blomstret, møttes Jimmie Shannon og Mary Jones, og han ville fortelle at han elsket henne. Men årstidene kom og gikk og hadde han ikke klart å ta motet til seg ennå å komme med sin kjærlighetserklæring. Og da han først spør henne så blir det feil setting for henne og da hun angrer, svarer han at han skal gifte seg med en annen. Med andre ord beskriver dette livets mange kjærlighetsflauser, og vår venn får plutselig kniven på strupen med å finne en livspartner. Det fordi bestefaren har testamentert bort 7 millioner dollar om han gifter seg innen 24 timer. Med andre ord er gode råd dyre og kvinnene er ikke lett å få på kroken, særlig når de ikke vet at han er god for rikdommer ut av en annen verden…

Anmeldelse:

Filmen handler om livet og hvordan gode og dårlige valg blir tatt. Det er ikke alt som er like gode ideer, som da vår venn vil ta mot til seg å si han elsker den jenten han holder av. Og når han først kommer til å spørre henne, så blir det på den minst romantiske måten du kan tenke deg. Han får nemlig et tilbud om å arve mye penger av sin bestefar om han gifter seg innen kort tid. Han spør jenta og presiserer sannheten at han bare må gifte seg på dagen og det brennkvikt med en hvilken som helst jente og dette føler hun blir for usensitivt og svarer nei. Senere ringer hun ham opp igjen og da svarer han at han skal gifte seg med en annen jente. Med andre ord er dette en film om mye kjærlighetsforviklinger, der alt som gjøres ikke blir gjort på den rette måten og alle går veldig rundt grøten og ikke bruker de sjanser de får.

Jeg er stor Buster Keaton-fan, og hadde en god periode for noen år siden der jeg så igjennom det meste av Buster Keaton som jeg fikk tak i alt fra spillefilmene hans til kortfilmene. Han spiller ofte i sine egne filmer og gjør alle stuntene selv. I motsetning til Chaplin er ikke dette like mye snublekomikk, selv om vi nok får noe av det også. Her får du morsom og forseggjort situasjonskomedie. Buster Keaton spiller en alvorlig men følsom kar med ganske steinaktig fjes. Dette handler om en blyg manns falmende kjærlighet. Humoren er enkel, men klassisk, og det er ikke alt som er like politisk korrekt i dag. Og vår venn er ikke den mest sosialt oppegående personen og han sliter med å finne en å gifte seg med, da han blir for desperat.

Regien er ved Keaton selv, som er en pioner innen filmskaping og en filmskaper som har laget mye minneverdig. Filmen er filmet med et kamera som står i ro og vi får meget oversiktlige firkantede bilder i 4:3 format. Musikken er ved piano og fløyte er av det litt slørlette slaget når det går bra og litt mer vemodig når det butter i mot. Scenografien i filmen er grei og du får hele veien ryddige og flotte sett. Kostymer er stilfulle med flotte kjoler og pene dresser. Frisyrene er også på plass, med den klassiske Bob-frisyren på en av sekretærene som noe som stikker seg ut.

Dette er en mer rolig film enn de mange mer actionpregede komediene til Buster Keaton, likevel er det litt av Buster Keatons solide stuntvaremerke å bemerke seg i filmen. Av stunts får vi se en bil som kjører seg fast i et tre, du får også en del spenstig luftakrobatikk i en heisekran, og samt vi får se Buster Keaton stupe ut av vindu og ned en gardintrapp. Vi får også se ham gå på sin helt egen måte der han nærmest 'løpegår'. Det er mange statister i en del scener her som alle brudene som kommer jagende etter hovedpersonen. Men til tross for at det ikke er så mye action i starten av filmen, føles dette bra morsomt og fornøyelig. Og dette drar seg mer og mer til etter hvert. Digger hvordan stuntene blir bare villere og villere utover i filmen og mot slutten får du den klassiske scenen når Buster Keaton løper for harde livet med mange rullende steiner ned en bratt bakke. Han blir også med ned et kjempehøyt felt tre som ser farlig nok ut i seg selv.

Konklusjon
Alt i alt likte jeg filmen svært godt. Dette blir bare mer og mer minneverdig. Mot slutten sitter man med en veldig godfølelse av det man har sett. Keaton har litt av noen stunts i filmen, selv om det ikke er så mange av dem som du kanskje forventer av en Keaton-film. Det er dog ganske kult å se at Keaton også klarer å lage en film som klarer å begrense seg og bygge seg sakte men sikkert opp mot de store finalene. Steinløpescenene er i alle fall utrolig kule og verdt å se filmen alene for å oppleve. Historien er ikke den mest kreative, men gjør jobben sin og føles kreativt nok kokt i hop. Filmen holder ikke så høyt tempo, selv om slutten har langt mer driv enn resten av filmen til sammen.