( + )

Vi følger Liu og hans kone som er lykkelig gift. Men etter at kona blir drept fordi hun skal hjelpe en annen som blir kidnappet av en gjeng. Liu tar tapet av sin kone ekstremt tungt og han svarer med å bli en New York Ninja der han gjør samfunnet en tjeneste med å gi de kriminelle det de fortjener og hjelpe alle offerne ut av problemer. Han gjør alt i tjeneste for å få sin hevn over han som drepte kona hans…

Filmen er laget i 1984 og så ble den ikke helt ferdig. Den er så ferdigstilt i 2021. Derfor er mye av filmen dubbet for å få skikkelig lyd på den. Det gjør også at filmen får et skikkelig kult-b-film-preg over seg, og dette er så gjennomført som det kan få bli. Vi følger hovedpersonen som blir en vigilante som skal kjempe for rettferdighet i byen som en New York Ninja. Skuespillet er meget ‘cringe’. Noe av det kan være fordi skuespillerne er dubbet. Regien er ved John Liu som også spiller hovedrollen i 1984-opptakene og så er alt ferdigstilt med regi fra Kurtis M. Spieler fra 2012.

Det er en del dramatiske scener som er gjort med masse følelser, men ser utrolig fake ut. Når hovedpersonen finner ut at konen hans er blitt drept, får vi litt av et følelsesutbrudd. Vi snakker samme kvalitet som The Room-scenen: ‘Lisa, You're tearing me apart!’. Vi får også scenen når hovedpersonen har fått knust et bilde av han og kona, og han tar glassbitene og kniper de inn i hånden så han blør mye med et falskt følelsesmessig uttrykk i fjeset.

Filmen er så dårlig at den er morsom. Slåssingen er nestenbra, men det blir litt mye armer og bein. Og dette ser virkelig gjennomført latterlig ut. Det gjør at man alltid sitter med et flir på kjeften imens man ser på filmen. Filmen blir rett og slett hysterisk morsom til en hver tid. Med andre ord nailer denne filmen uttrykket med ‘so bad it’s good’. Og siden dette er b-film så får du også noe nakenhet med noen store bryster i fokus.

Slåsskampene er rett og slett så utrolig dårlige og folk har masse etterreaksjoner som får selv Neymar til å se ut som en god skuespiller på fotballbanen. Med andre ord lyser alle slåsskampene av fake triks og vi ser at motstanderne regelrett ikke slåss, men heller venter på å bli banket opp, og når de får slaget, så tar de til og med en salto litt etter de blir truffet som skal være av det kraftige slaget.

Det skjer utrolig mye dumt i filmen. Du får blant annet en mann som kommer med kamera på gaten og begynner å filme en bande som ødelegger en bil og han tenker at dette må han feste til film og så finner damen hans ut at det faktisk er hans bil. Da lo jeg godt, for hvordan går det an å ikke vite? Da er du passe dum!

Konklusjon
Dette er ikke solid laget som film, men filmen har såpass mange andre underholdningskvaliteter at filmen blir en sann glede å se. Filmen er svært underholdende hele veien og dette ble en skikkelig vinner i min bok. Jeg fikk nesten litt vibber til noe av det Andy Sadaris lagde, i form av eksempelvis Hard Ticket to Hawaii. Om du er ute etter billig underholdning er dette virkelig en topp film å se. Her får du masser av morsom, nærmest parodisk klisjemessig b-action. Også de dramatiske scenene er meget tidig utført og ingenting er autentisk skapt.

Med andre ord tar filmen ikke noe seriøst for deg som seer, selv ikke de scenene der forferdelige ting skjer. Det er noe humor underveis, men de fleste scenene er ufrivillig morsom. Som film står dette til en 2-er på terningen, men jeg velger å la underholdningsterningkastet stå som dom for filmen. Dette er ganske gjennomført og en ‘hilarious’ film tvers igjennom. Og blunket i øyet på slutten rett før rulleteksten gjør at du sitter å smiler i det ettertekstene sitter inn.