---

Ingress:

Vi skal til den tiden den amerikanske borgerkrigen raser. Der treffer vi togføreren Johnnie Gray. Han er lidenskapelig opptatt av både tog og sin kjæresten Anabelle Lee. Men da krigen bryter ut, blir han ikke blir soldat i hæren, og han mister da både kjæresten og lokomotivet, da fienden stjeler det. Det er da han må ta sakene i egne hender og kjempe for å få både toget og kjærligheten på skinner igjen…

Anmeldelse:

Dette var den første filmen jeg så av Buster Keaton og den gav mersmak. Derfor gledet jeg meg til dette gjensynet. Vi følger en togfører ombord på toget kalt The General. Han har to kjærligheter i livet, togets motor og samt hans kjæreste. Filmen tar oss med på en tog og kjærlighetsreise. Liker historiefortellingen i filmen. Generalen fremtoner seg som en stor klassiker på flere vis. Den er storveis filmet og utført med tanke på handling.

I front for filmen treffer vi den alltid så solide filmskaperen og artisten, Buster Keaton. Han loser oss trygt gjennom filmen med sin akrobatikk og kule tilstedeværelse. Det er noe med denne litt stakkarslige rollefiguren i front som bare famler seg frem i livet og har bare kjærligheten til en kvinne og toget som driver ham. Men kvinnen vil helst ha en mann i hærens uniform. Og når han mister toget, så gjør han alt for å ordne opp og få det tilbake igjen i riktige hender.

Det er dog ikke så mye stunts her av den halsbrekkende sorten, som vi ofte finner i Buster Keatons filmer, men han har da nok å henge fingrene i i denne produksjonen der han nærmest gjør alt selv. Dette er stor filmkunst og dedikert filmunderholdning for fansen. Han får i alle fall en del utrolig akrobatikk om bord og rundt toget. Det er en del utrolig kule og morsomme scener som når Buster Keatons rollefigur uvitende beveges opp og ned i samsvar med hjulene på lokomotivet. Og samt alle farene og hindrene toget til Keatons rollefigur skal forsere for å komme seg videre.

Plottet er ganske fikst til å være stumfilm i komedie og actionlandskapet. Men det er komedien som står i fokus i filmen og Buster Keaton får virkelig skapt mye komikk i filmen. Keaton står for komedie og actionregien og den utfører han mesterlig. Jeg kan melde at det ikke finnes så mange andre filmer av dette kaliberet for sin tid i samme sjanger. Keaton får dog konkurranse av Chaplin, men Keaton har sin egen greie og det gjør han bra. Han er i alle fall i storform i denne filmen. Musikken er svært lystig pianomusikk som gjør seg bra i filmen og krydrer innholdet.

Konklusjon
Alt i alt er dette en genial film som fremstår som en sann klassiker. Men det å se stumfilmer er nok ikke noe for alle, da man kun får input fra teksten man må lese og fotoet. Men Buster Keaton har laget en stor film som nok vil fortsette å underholde generasjoner fremover, og da særlig de dedikerte fans som dyrker filmmediet utenom det vanlige. De komiske scenene er uten sidestykke i filmen og er i det oppfinnsomme slapstick-hjørnet med mer.

Jeg er også ganske imponert over Buster Keaton som action- og komedie-regissør. Jeg vet at han ofte improviserte og prøvde å jobbe med alt rundt seg, så filmen ble til i mens den ble spilt inn. Liker det oversiktlige bildet der man lett får oversikt over alt som skjer i bildet. Det gir også grobunn for at flere komedieelementer kan foregår samtidig eller etter hverandre. Og det blir også noen store actionscener som da en brokolapser og et tog faller ned i elven under. Det blir også en god utvikling for rollefiguren vi finner i front og en god ende på visen for oss alle.