Vi følger Ariel og Erik. De får datteren Melody og det er henne vi følger i filmen. Hun får en medaljong med navnet sitt på av havkongen Triton på sin første fødselsdag. Medaljongen skal gjøre at hun ikke glemmer at havet er en del av henne. Men samtidig viser den fæle havheksa Morgana seg og sverger på å ta hevn på vegne av sin søster. Morgana sverger at hun kommer til å stjele Melody. Det gjør at Erik og Ariel lager en stor mur som skal hindre Melody fra å ha kontakt med havet. Men så kommer en dag der Melody prøver å finne sitt opphav og finne ut av hvorfor hun har en dragning mot havet…

Filmen begynner en stund etter at Prinsen og Ariel har giftet seg og fått en datter. Med andre ord bygger dette videre på første film og vi får et nytt eventyr som minner en del om det første. Vi får se at vår unge jente begynner å føle seg annerledes og har en dragning mot havet. Med andre ord har dette en motsatt utgangspunkt enn første, fordi i første film begynte i havet og endet på land.

Der den første filmen er en real og underholdende Disney-klassiker, er oppfølgeren en film som ikke klarer å følge forgjengeren til knærne en gang. Likevel synes jeg filmen har noen vrier på ting jeg likte litt og tror barna kommer til å falle litt for. Fordi det er en del i filmen hvordan den er bygget opp som gjør at barna kan relatere seg til hvordan de prøver å finne ut av hvem de er, i søken etter å vokse opp og finne sin hensikt.

Vi kommer tilbake og finner en voksen Ariel og Prins Erik. I samme åndedrag treffer vi igjen en del av de samme rollefigurene rundt Ariel fra første film. Men så er jo Ursula borte, men det er ikke søsteren hennes. Skurken Morgana, i den nye havheksa føles alt for skrudd til. Der fremsto Ursula fremsto som en balansert ondhet i første film, blir Morgana en alt for åpen bok der hun ikke ligger noe til side for å vise hvor hun står. Morgana fremstår med andre ord som direkte ond og tvers igjennom dum.

Tegningene er heller ikke av lik kvalitet som i første film og handlingen er alt for simpel. Her føler jeg mer dette blir som et nødeventyr der man skviser ut melk av konseptet i første film. Med andre ord får man et forsøk på å gjøre om igjen den første filmen io ny og slettere utgave. Det beste med filmen er rett og slett at vi får mer tid med de kjente og kjære rollefigurene fra første film. Det er dog litt artig å få Helge Jordal som Sebastian igjen i andre film også. Jeg så nemlig filmen på norsk, siden det var det jeg gjorde da jeg var liten.

Disneytegnefilmer pleier ofte å være musikaler og dette er ingen unntak. Og filmen er litt småfengende, men kan ikke måle seg med sangene i første film. Og det er mye som ikke kan måle seg helt med første film. Som tegnefilm er filmen derimot ikke direkte dårlig laget. Den er bare litt uoppfinnsom og skaper aldri helt magien som Disney kan på sitt beste.

Dermed er dette litt vanskelig å bedømme, for reint teknisk er filmen greit laget. Det skorter dog på en del kunstneriske valg, blant annet med utseende på en del skapninger vi ikke har sett før. Havheksa Morgana, ser med andre ord ikke kul nok ut og klarer aldri å helt fylle pondusen til Ursula som antagonist. Synes heller ikke at den nye havfruen Melody ikke har den rette sjarmen hun heller. De selvlysende magieffektene er heller ikke helt på topp og noe jeg ikke føler passer helt inn i filmen.

Konklusjon
Mitt syn på denne filmen er litt delt. Den begynner ganske dårlig og for rett på sak. Det gjør at fortellingen famler litt i starten. Og selv om dette er litt om igjen det samme i ny form, så er dette okei laget. Derfor blir jeg litt og litt mer knyttet til filmen etter hvert, og dette er med andre ord ganske mye bedre enn mye av det jeg vokste opp med på barne-TV på NRK i kvalitet. Men filmen hadde nok hatt nytte av et langt bedre og oppfinnsomt manus.

Føler oppskriften er litt for lik den første og en dårlig vei å ta eventyret videre. Men det er ikke nytt i oppfølgerland og det er mange langt dårligere oppfølgere enn denne. Synes nok også at filmen nok har fått mye tyn for å ikke holde følge med første film, men vi er nok for godt vant og dette blir litt gjennomsnittlig for min del, men fullt sebart med tanke på all annen tegnefilm jeg har sett.

Med andre ord bærer dette mer preg av noe som gikk rett på video og ikke ble funnet godt nok til å appellere til å vurderes god nok til lerretets magi på kino. Det er dog noe Disneytakter over filmen og de viser at de har lagt litt ressurser i dette, selv om dette nok egentlig var et motiv for å tjene mer gryn enn å lage tegnefilmkunst. Men oppfølgeren er grei å se, og du får noe der og litt spenning er det for barna. Ikke forvent deg for mye, så kanskje dette er noe for deg og barna om du har sett alt annet som er å se og har sett Den lille havfruen nok ganger fra før av.