|
Kortfilm: Månestråle (2022)
Kategori: Kortfilm
Land: Norge
Regi: Christian Ryssdal
Spilletid: 0 min
Mediarating:
4.4 av 6Keyword:
Kortfilm
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (3 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Kortfilmdebuten om kreft sitter
Publisert: [ 15. Juni 2023 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Det hele handler om en ung mann som har kreft og er redd for å dø. Vi får se hvordan de nære relasjonene har stor innvirkning på enkeltindividet. I filmen følger vi Jonas gjennom en mørk kveld der kompisen har stelt i stand en spesiell overraskelse for ham… |
|||
|
Anmeldelse: Vi liker å finne ut av hva som rører seg i det norske filmdypet. Derfor anmelder vi en del kortfilm også. Denne gangen er det kortfilmen Månestråle vi setter våre øyne på. Den tar opp et sterkt kreft-tema på en menneskelig måte i flere lag, uten å utbrodere sykdommen for mye. Filmen åpner en mørk kveld. Hovedpersonen venter utenfor, og får en tekstmelding. Rett etter kommer en ung mann ut på gaten. To venner gamle venner står å prater hverandre på hver sin side av gaten. Hovedpersonen snakker om at han ikke har en dame å ta farvel med. Vi merker at de to vennene har vært nære og snakker til og med om sin fascinasjon av Harry Potter. Han møter alle som har vært glad i ham. Filmen føles tidvis bra fascinerende og vi føler vi kommer tett på Jonas og hans siste tid. Liker at de som kjente ham forteller oss om den fine tiden med ham. Akkurat disse øyeblikkene fungerer temmelig godt. Månestråle er Christian Ryssdal sin debutfilm som filmskaper. Han har regissert og skrevet manus i filmen. Kortfilmen ble spilt inn sommeren 2022 og det gikk bare to uker fra ferdigstilt manus til siste opptaksdag. Budsjettet var på 50 000 kroner og filmen hadde ikke støtte fra Viken eller NFI. Det ble brukt god tid i klippen og det merker man i filmen at alt faller veldig naturlig. Også lydarbeidet er proft gjennomført og dette føles som mye film for pengene. Det skal også nevnes at Ryssdal vant Trafo sin årlige talentpris for kalenderåret 2022. Det er noe med filmen som gjør at du knyttes med den. Den er både fin og litt småsterk på samme tid. Filmen er veldig stillferdig og nedpå og starten får deg til å kjenne på nattefølelsen der man føler litt mer på hva man sliter med. De fleste av skuespillerne du ser er studenter og debutanter. Skuespillet er dog ganske bra, men noe av dialogen har mer å gå på mot perfeksjonen mot det som føles helt naturlig i starten. Dialogen fungerer dog bedre og bedre etter hvert der vi kommer mer og mer inn i filmen og dens handling. Det gjør at vi nærmest smelter sammen med handlingen. Dette er en sterk film. Konklusjon |
|||