( - )

Almar er en norsk sjømann som får en ødelagt klokke. Han leverer den inn til en lokal urmaker i en liten søvnig havneby i Spania. Urmakeren sier han skal komme tilbake etter 24 timer, men klokken var visst ikke så lett å fikse og Almar blir sittende fast i den spanske havnebyen. Der kommer han tett på de som bor og lever der, og litt etter litt gryer både et vennskap med en annen sjømann og en ung kvinne han blir begeistret for…

Vi følger en nordmann i Spania. Hovedrollekarakteren føles litt anonym i filmen. Det er et veldig lavt tempo i filmen. Vi følger den unge mannen med det bleke håret. En klokke havner i havet og så skal han levere den inn for å fikse den hos et klokkeverksted. Det er lite dialog i filmen og vi blir mye observerende. Det snakkes engelsk i filmen fordi det er fellesspråket de kan kommunisere på. Det gjør at dette ikke føltes så norskt.

Dette er den andre filmen til Bent Hammer etter debuten med Eggs. Filmen er ikke like underholdende som Eggs, men har sine stunder denne også. Samtidig virker filmen noe ujevn og uferdig i enkelte partier. Dette er veldig Bent Hamer, men ikke Hamer på sitt beste. Likevel er det en okei film å se og et must for norske filmfans. Dette er litt typisk Hamersk, men klarer ikke helt å trollbinde meg. Den føltes litt for tilgjort til tider og prøver å sjokkere mer enn den klarer å fascinere.

Filmen er gjennomført sær og skrudd til, men den det er ikke alt den underholder like mye med. Alt føles litt nedpå og stillferdig. Folka i filmen holder på med fint lite. Det skjer nesten bare litt tilfeldige ting i filmens handling. Det blir noen rare scener når nordmannen og en annen sjømann synger karaoke, imens de snåle barfolka drikker og danser i bakgrunnen. Det er noen syke historier sjøfolka har, som den med apekattene i kjeledresser som blir skutt og drept på en båt han jobbet på. Eller den gamle mannen som drikker brystmelk fra unge pene kvinner han betaler. Eller den prostituerte som putter sigaren i kjønnsorganet sitt.

Konklusjon
Filmen er interessant som en del av Bent Hamers filmografi. Hamer er en filmskaper jeg ser opp til, men dette er blant det svakeste levert fra den gamle mesterens hånd. Det blir brukt mange forskjellige kameravinkler, og filmen ser ganske grei ut reint estetisk. Fotoet er variert og vi føler oss som en flue på veggen i dette rare universet. Jeg synes dog konseptet for filmen føltes litt magert. Slutten er også ganske ‘strange’ og passer på en måte litt til resten av filmen, Jeg føler meg også litt snill når filmen blir premiert med en svak firer på terningen.