( + )

Alt begynner i år 1878 og vi følger revolvermannen Colton Briggs. Han dreper en mann foran sønnen, og 20 år senere kommer en kjeltring og besøker kona til Briggs når han er borte. Kona forsvinner fra overflaten og etterlater noen blodspor. Da er Briggs alene med sin datter. Og sammen må de møte konsekvensene av Coltons fortid. Det gjør at Briggs igjen må lade pistolen sin og sko hesten for å gjøre seg klar til revolverkamp…

Alt åpner med at en person skal henges og i det han skal til å la løkken gjøre jobben, reddes han i siste sekund, men drepes igjen av Nicolas Cage sin rollefigur. Deretter hopper vi 20 år frem i tid og da lever han et nytt liv sammen med sin kone og datteren på landet. En dag han drar til byen kommer en 'bad-ass' til gården og truer kona. Dette er starten på filmen og ut i fra dette bygges alt opp.

Filmen er flott fotografert og vi får en western badet i sol og blå himmel. Naturen er både sandrik og vi får se den grønne naturen i skogen. Det er en del action til tider og filmen er proft skapt, slik en god westernfilm skal være. Musikken er lun og dramatisk om hverandre og skaper et bra bakteppe for westernstemningen, selv om noe av musikken føles noe generisk, særlig i de dramatiske partiene. Det er også en typisk westernfealing på filmen og dette er utrolig lett og litt vel gjennomsiktig som film. Det er med andre ord ikke mange tvister i filmen du ikke så komme.

Det hele begynner litt kult, men så mister dette litt sporet. Det er en del malplassert og irriterende humor, med eksempler med datteren til Briggs som lager irriterende etterligninger av replikker hun hører fra sin far. Det er også litt rart at datteren på barneskolealder, skal være så ‘bad ass’ med de hun møter på en skikkelig voksen måte. Det er også klisjeer som kommer på løpende bånd og det gjør at filmen mister litt av kruttet. For å bruke en strofe som passer med filmen.

Jeg er stor fan av westernfilmer og dette er litt 'nestenbra' hele veien. Mye ligger til rette for at dette kunne ha lykkes, men manuset hadde trengt mer gjennomarbeiding. Derfor blir dette aldri den klassikeren det muligens kunne ha blitt om alt hadde vært mer optimalt. Med andre ord er dette ikke en westernfilm som klarer å holde følge med de gamle traverne fra gulltiden til westernfilmen.

Regien er ved Brett Donowho, som regisserte Bruce Willis i 2018 når det begynte å gå utforbakke med Willis. Med det i mente kunne man sikkert luktet lunten for hvordan denne filmen ikke hadde så stort potensiale den heller, når Donowho her jobber med en annen kjent 1990-tallsskuespiller. Det er nemlig slik at skuespillet ikke er noe særlig å rope hurra for, selv om Nicolas Cage gir jernet med sin innbitte skuespillerstil, som for så vidt passer godt til rollen. Han er absolutt dedikert, men dette er på ingen måte noen Oscarrolle, men alt blir levert i kjent Nicolas Cage-stil, slik vi kjenner ham på godt og vondt. Noe av fremføringen av rollen blir litt 'over the top' og ikke helt troverdig i settingen, og da blir Nicolas Cage sin relativt kule røst den eneste trøst i disse trauste partiene.

Konklusjon
Selve plottet er litt vel typisk og det lider filmen noe av. Men uansett liker jeg å se filmen. Den gir deg den rette westernstemningen og jeg elsker å se western om sommeren, og det teller for noe. Jeg har også sett dårligere westernfilmer enn dette, og det tekniske er dog på plass, og det teller for noe. Det er også noen dramapartier i filmen der dette faller litt sammen, særlig i de scenene der far og datter skal komme tettere på hverandre. Med andre ord er samspillet mellom Nicolas Cage og Ryan Kiera Armstrong ikke av det beste slaget. Det gjør at filmen blir litt langdryg i de scenene som ikke er direkte actionpreget. Skurkene er også svært skrudd til, men det er slik det ofte er i Western.

Dette kunne tjent på å være mer actiondrevet. Det hadde gjort denne filmen langt gøyere å se, og det er som om filmskaperne setter seg litt fast i at dette skal gjøres på seigeste laget, slik de store klassikerne gjør med bravur, men det er bare det at man ikke kan gjøre det på den måten, når dramasekvensene ikke fungerer skikkelig. Slutten er heller ikke så actionpreget, men er en slutt som wrapper dette greit sammen, og er moralsk sett et fint utgangspunkt for filmen.