---

Ingress:

Vi skal til et jødisk samfunn i middelalderen i Praha. Der leser rabbien Loew stjernene, og spår at en katastrofe er på vei. Dagen etter signerer den romerske keiseren at jødene må forlate byen. Det gjør at Loew prøver å finne en måte å forsvare jødene på. Loew begynner å skape en Golem, som er et enormt vesen laget av leire som han vil gi liv til for å forsvare sitt folk. Men vet egentlig rabbien hva han prøver på, og hva det vil føre til?

Anmeldelse:

Dette er den tredje av tre filmer om Golemen, laget av regissør Paul Wegener. De to andre heter The Golem fra 1915 og den korte komedien The Golem and the Dancing Girl fra 1917. Dette er opprinnelseshistorien til Golemen og passer godt til å sees uavhengig av de andre som jeg tror ikke er å få tak i lenger. Regien for denne prequelen er ved Paul Wegener og Carl Boese. Der Wegener er den store hjernen bak filmen da han stod bak både regi, manus sammen med Henrik Galeen og at han spiller golemen selv. Filmen er fotografert av Karl Freund og hans foto i filmen er makeløst skapt sammen med regien. Dette er rett og slett en klassiker tvers igjennom. Og det er ikke rart at Karl Freund ble funnet verdig å komme seg videre til Hollywood og jobbe med Universials horrorklassikere fra 1930-tallet.

I starten får vi se et stjerneobservatorium i drift. Der holder en eldre rabbi til. I følge stjernene venter en stor ulykke. Så spørst det hva denne ulykken er? Det kommer i alle fall en golem, er han del av det? Det blir en del spørsmål og mystikk i starten. Vi får i filmen se en vitenskapsmann som skaper en Golemskapning. Dette minner på en måte litt om Frankenstein, bare litt annerledes og med stor klassikerstempel og fealing over seg. Det er flere okkulte scener i filmen i det rabbien prøver å mane frem liv til golemen laget i leire.

Dette litt av en skrekkfilm for sin tid. Skrekkeffektene er også håndfaste praktiske effekter som fungerer godt den dag i dag. Og det blir mer magi når golemen våkner til liv. Liker det mystiske preget over filmen og det den skaper. Dette må ha vært en kjempefilm den gangen den kom, særlig med tanke på hva filmen klarer å formidle i dag. Golemen har en meget skremmende fremtoning. Vi vet rett og slett ikke hva han er troende til. Og dette mystiske aspektet med filmen er noe som fenger meg og skaper hele den elektriske stemningen i filmen. Det at rabbien styrer golemen er også noe vi lurer på om han kommer til å ha makt over for all tid eller hvordan han kan bli stoppet om han løper løpsk.

Jeg så filmen på filmoteket i en restaurert versjon. Det var ingen av originalene som var tatt vare på og filmen var tapt i Tyksland, så dette ble restaurert og satt sammen av en rekke kopier. Filmen har en meget kul stil som et tidlig innslag av tysk ekspresjonisme. Dette minner litt om litt Tim Burton-aktig stumfilmskrekk. Musikken i filmen er litt samtidsaktig i den restaurerte filmen er meget forseggjort og gir mye stemning på en måte jeg nesten ikke har opplevd i stumfilm før. Musikksporet så gjennomført med gi oss det filmen prøver å formidle, også med tanke på stil og uttrykk.

Konklusjon
Filmen fungerer og fascinerer den dag i dag. Dette er noe som gjorde stort inntrykk på meg. Elsker fotoarbeidet og den ekspresjonistiske stilen i filmen. I mine øyne er dette meget eksotisk og svært originalt skapt. Jeg synes alle skuespillerne gjør en knalljobb. Skuespillet er meget vridd til og med store følelser og merkelige fakter. Det gjør filmen ganske så interessant og frisk å se på og det passer utmerket sammen med stumfilmformatet. Den gamle rabbien ligner litt på en vitenskapsmann med lengre krøllete hår og er meget eksentrisk i filmen.

Dette er like gåsehudfremmende som Nosferatu på sin helt egen måte. Det gjør at jeg ikke kan annet enn å gi full pott til filmen som føles som et megaklassisk mesterverk for sin tid. Dette føltes til og med kulere enn Universals Frankenstein og filmen lyser hele veien på en måte man sjelden ser på film. Om du vil se en stumfilm er dette et godt sted å begynne om du er er fan av filmmediet. Det som i alle fall er sikkert er at filmen har utrolig mye kult filmatisk i seg. Både med tanke på kamerarulleffekter og annet kreativt innslag i filmen. Jeg er med andre ord mektig imponert over hva filmen gir meg. Slutten er også meget kul og dett er nok en film som har inspirert Frankenstein fra 1931 på flere vis.