---

Ingress:

Vi følger Peter Appleton som er skuespiller i en rekke b-pregede filmer. Han er også filmskaper selv, men får sin karriere ødelagt av dårlig rykte med kommuniststempel på seg, og dermed statens fiende. Han mister da alt og drikker seg full. Da han skal hjem på kvelden tar han bilen, men kjører seg fast på en bro og havner med bilen i vannet. I vannet slår han hodet i betongen i broen. Det gjør at han får hukommelsestap. Alle som møter ham sier han ser kjent ut, men han vet ikke hvem han selv er en gang. En landsby blir kjent med ham under nytt navn, men hvem er han egentlig? Vi blir med på en reise for Peter som ikke vet hvem han er, hva han heter, hva han kan eller hva han står for…

Anmeldelse:

Har vært og er stor fan av Jim Carrey og dette er en av filmene hans jeg ikke hadde sett. Det var mitt utgangspunkt i hvorfor jeg ville se filmen. Alt tar plass i etterkrigstidens USA. Dette er en herlig metafilm i feel-good-segmentet. Den handler om gulltiden til Hollywood. De var unge, de forelsket og de jobbet med film. Hovedpersonen er litt løsmunnet og snakker om ting man burde holdt kjeft om. Om man snakker pro kommunisme er det en ting som faller hardt for mange og han blir svartelistet fra filmstudioene.

Hovedrollefiguren oppleves som svært fornøyelig. Vi får i starten av filmen se litt av livet til Luke. Men det er ikke før han mister hukommelsen at vi knyttes mer til ham. Jim Carrey spiller ganske bra i filmen og viser at han kan takle roller som er dønn seriøse. Og jeg klarte å se filmen uten å le av Carrey og jeg aksepterte han som en rollefigur uten å bruke gummifjeset sitt. Han kjenner ikke igjen sin egen familie. Alle kjenner ham, men han kjenner ingen. Vi ser at han sliter med at han ikke vet hvem han er. Men det tar lang tid å lære alt på nytt i livet som voksen. Han har holdt seg borte fra hjemstedet i ni lange år, men vi vet ikke grunnen for dette.

Filmen kommer ikke skikkelig igang før hovedrollefiguren mister hukommelsen. Det er en veldig feelgooddramafølelse av filmen. Jim Carrey spiller med et ekstra lag i filmen, nesten som en dement person, bare at han husker alt fremover. Det er slik at vi finner ut av livet gjennom denne Luke som alle i landsbyen sier han er og alt han gjenopplever. Det er en del mystikk i filmen i måten den er lagt opp på. Det viser seg at han er en krigshelt. Når han mister hukommelsen går alt mye bedre for ham og han bygger opp livet på nytt, men samtidig er han ikke et helt menneske.

Regien er ved herlige Frank Darabont, som har gitt oss filmer som Frihetens Regn og Den Grønne Mil. Dette er også en god film, men når ikke helt opp til de superklassikerne. Filmen er dog flott fotografert. Det er varme farger i filmen. Den er ganske rolig hele veien med sindig, småoptimistisk pianomusikk med strykere med på notene. Med andre ord sitter mye av filmen, men det mangler det siste lille ekstra for at vi skal engasjeres topp i filmen hele veien. Men filmen er godt severdig og en film jeg tror mange vil trykke til sitt bryst.

Konklusjon
Det er ikke veldig vanskelig å se hvor dette tar veien. Dette handler med andre ord om å finne seg selv og hva som egentlig gjør en lykkelig og det som gjør livet verdt å leve. Den føles givende å se, men filmen føles best i starten, og dette drar noe ut i lengden, men dette er meget fornøyelig likevel. Jeg likte filmen ganske godt, men det mangler litt for at filmen skal bli den klassikeren jeg hadde håpet på. Filmen er noe treg og lang, men jevnt over lett å like.

Slutten er også litt inspirerende og du får en litt fin følelse i kroppen av å oppleve enden på visen. Med andre ord er dette en film som gjør en del rett, selv om ikke hele filmen føles like solid. Den klarer å engasjere meg og får meg med på notene. Det gjør at filmen er virkelig verdt å se og Jim Carrey gjør en skikkelig god figur i filmen. Han spiller en rolle som løfter filmen med hans tilstedeværelse.

Carrey gir rollefiguren mye kjøtt på beinet og en vi bryr oss om. Han er både naiv og godhjertet, med en fremtoning som du legger merke til. Det er litt av en sympatisk kar vi har med å gjøre. Dette er en av Carreys beste roller i det seriøse landskapet, selv om ikke filmen er like god som noen av de andre filmene der han prøver å spille annet enn komedie, så er dette en rolle jeg vil huske ham for og en film der Jim Carrey klarer å trollbinde våre hjerter.