Vi følger Sam Reed. Han har en egen evne til å kunne reise bakover i tiden. Han bruker denne gaven til å bistå politiet med å identifisere drapsmenn, under coveret at han sier han er synsk. Problemet er bare at om han skulle endre på småting, vil sommerfugleffekten gjøre at historien endres i den nåtiden. Alt blir verre da han skal prøve å hjelpe søsteren sin myrdede kjæreste med å identifisere hvem som drepte ham. Sam ender da opp med å endre sin egen historie…

Første film i serien er svært god og anbefales på det sterkeste. Den andre filmen var stor skuff, så derfor var jeg mildt sagt spent på denne tredje filmen. Jeg synes jo at konseptet til filmserien er ganske kult. Og jeg kan allerede avsløre at denne tredje filmen begynner milevis mer interessant enn film nummer to, men er også langt bak første i gjennomføringsgrad.

Denne flyter langt bedre enn forrige film, men har ikke like høyt budsjett som første film, og lider nok litt av det. Konseptet er om sagt litt kult, men film nummer to lærte meg at det alene er ikke godt nok, derfor er det kult å se at tredje film har mer å fare med på manuset.

Det er ikke noe a-preget cast for filmen. Skuespillet er heller ikke veldig solid og det er mye ukjente fjes over hele fjøla. Det er heller ikke noen skuespillere som har nok karisma i filmen til å skinne på en måte du husker dem for etter å ha sett filmen.

Atmosfæren i tredje film er langt bedre enn andre film. Synes også det visuelle sitter bedre, selv om dette ikke holder nivået til første film. Liker at de har tatt tilbake mysteriumet i filmen igjen. Her blir vi sugd inn i filmen og lurer på hvem vi følger og hvordan ting endres i livet hans.

Vi får også litt mer voksenfølelse i tredje film, eller litt b-filmaktig med noen mer grafiske sex-scener enn vanlig. Og det blir nok dessverre b-filmpreget som skinner mest igjennom når man ser filmen. Det at filmen er laget for rett på video og skal selge videre fra en kul kinofilm, er noe som er vanskelig å videreføre på små budsjetter uten en super regissør og et topp team rundt.

Det er interessant hva som skjer i filmen og vi lurer på hvem morderen egentlig er og om alt er som det ser ut til å være. Dessverre dupper filmen litt i intensitet rundt tretti minutter inn i filmen. Da mister filmen noe av drivet den hadde i starten.

De prøver å legge litt mer skrekkellement inn i filmen som var helt borte i andre film. Det blir også noen fete overganger og klipp, som da det klippes fra en blodig morderscene til at en etterforsker spiser pommes frites med ketchup, der det klippes videre til en avklippet finger med blod på.

Konklusjon
Det positive er at dette føltes som et steg opp fra den andre filmen. Filmen har helt klart sine øyeblikk, men blir litt ujevn i lengden. Dette er med andre ord en film som ikke står hele distansen. Den føles alt i alt litt midt på treet og er en helt grei film å se om du likte første film.

Alle disse oppfølgerne har også selvstendige historier, så du trenger ikke å ha sett noen av de andre filmene for å få utbytte av filmen. Men for min del kommer jeg nok ikke til å se filmen om igjen, da bruker jeg heller tid på første film i stedet, som er en film som er vel verdt å få med seg.