Et hus skal selges, men det er bare det at huset er hjemsøkt. Derfor dør mange av de som er sentrale personer for at huset kan bli solgt. Folk i og rundt huset dør en etter en. Velkommen til Amityville der huset påvirker de som bor i huset. Spøkelsene og andre ånder er det som hjemsøker huset. Da gjenstår det å se hvem som overlever terroren…

Denne filmen var tilgjengelig med i 3D-versjon med blått og rødt-briller. Jeg begynte på den i 3D, men droppet over til vanlig versjon, da det ble litt for mye stress. Musikken i filmen er i alle fall ganske stemningsfull og kul. Men selv om musikken er med på notene, så er ikke fotoarbeidet mye å rope høyt om i filmen. Effektene er ikke noe særlig gode. Det kommer til syne i en scene der mange fluer prøver å dekke en eldre mann. Dessverre ser fluene ut som svarte prikker og scenen gir fint lite tilbake til filmen.

Det hele begynner med at en del personer sitter rundt et bord og påkaller ånder. Plutselig kommer et spøkelse inn i rommet, i mens avisen er til stede. Og når spøkelset entrer rommet, så tar reporterne en del bilder og finner ut at det bare er juks i kulissene. Filmen er meget flat i starten og det er ikke så mye som skjer. Dette handler om et hjemsøkt hus. Liker ikke filmingen. Det blir for mye fokus på å gjøre 3D-effekter, som filmen ikke mestrer å gjøre bra likevel. Filmen er en typisk snakkefilm og filmen føles meget tam.

En av de mest kjente fjesene i filmen er Meg Ryan, som spiller i en av sine dårligste filmer i karrieren, men alle skal jo begynne et sted. Skuespillerne gjør ikke en god jobb i filmen, og når Meg Ryan er den eneste som ser sjarmfull ut, så er det filmens største styrke, selv om hun ikke er mye med i filmen og ikke får mye å spille på. Filmen har forsøk på noen jumpscares, men scenen med to kvinner som møtes i en dør og skriker av hverandre, er langt i fra skremmende for andre enn dem selv. Og det gjør det ikke noe særlig bedre av at skuespillet er langt under par.

For det meste av tiden filmes det bare at rollefigurene går rundt i huset og som regel er det falsk alarm hver gang. Det er nesten så det er mer spennende å se foto av at andre gå i eget hus. Skrekkscenene kommer en gang i ny og ne, men ingen av dem er av et kaliber du skremmes av. Det er dog en scene av en brent kvinnekropp som er litt kult laget. Det ser mer ut som litt creepshowlignende, utført scene med praktiske effekter som ser ut som en million dollar i forhold til de vi har sett før i filmen. Ellers er effektene nesten helt fraværende og filmen har fint lite å fare med som skrekkfilm.

Konklusjon
Det er rart at en film om et hjemsøkt hus, kan være så lite spennende saker. Alle scener der folk overreagerer og friker helt ut, er mer lattervekkende enn noe man tar seriøst. Denne filmen feiler stort. Ingenting er skremmende i filmen, og det kunne vært fikset med en del spooky stemning, men den stemningen er nærmest død i filmen. Og det er ikke ment død stemning i positiv forstand, men helt ødelagt stemning eller bortfallende stemning.

Det er dog noen scener som er inne på noe, men så var det hele bare en drøm. Det er dog noe krutt mot slutten, men da er det allerede for sent og det blir kun et nødnummer som ikke er stort å skrive hjem om. Mot slutten får du dog noen praktiske effekter, men det hjelper fint lite når resten av filmen er helt totalt fraværende på handling. Huset får i alle fall gjennomgå og sparker og sprenger fra seg med å prøve å få alt som er inni ut i kulden.