Vi følger ungjenta Chiyo som blir skilt fra resten av familien sin og kommer seg ut av elendigheten ved hjelp av at hun bor i hus med en geisha og lærer seg kunstene der for å bli en av de mest populære geishaene i Japan…

Dette er bygget på Arthur Goldens anerkjente roman ved navn ”Memoirs of a Geisha”. Regien er ved Rob Marshall, best kjent for musikalfilmen Chicago fra 2002. Skuespillet er solid utført av Ziyi Zhang, kjent fra Snikende tiger, skjult drage og Flyvende dolker. Zhang fører oss trygt gjennom filmen og blir midtpunktet. Vi treffer også den alltid velspillende Michelle Yeoh fra Avatar 2, Everything Everywhere All at Once og Snikende Tiger, Skjult Drage. Det er også en romanse mellom hovedrollefiguren og Ken Watanabe (Inception, Brev fra Iwo Jima og The Last Samurai) sin rollefigur.

Alt begynner med en opprivende historie om to søstre som blir solgt som slaver og fraskilt fra hverandre. Det er noe ekstra sårt å se at barn blir behandlet på denne måten. Du får en veldig fin askepotthistorie. I starten bor hun under kummerlige forhold på loftet. Hun er fortvilet og lengter etter søsteren sin. Geishaen som bor i huset sammen med Chiyo, er ganske så bitchy. Det blir litt av en kamp mellom den eldre unge damen og vår ‘Askepott’ om å bli den mest populære geishaen. Dette er en gripende historie og man føler så med hovedrollekarakteren. Hun blir den man identifiserer seg med og om hun har det vondt så har jeg det også vondt. Hun er såpass sensitivt og ektefølt menneske som alltid prøver å være sømmelig og gjøre det rette.

Geisha betyr kunstner. De selger sine kunster, ikke sine kropper. Filmen forteller oss om en svunnen tid i Japan. Geisha er en del av kultureliten og er underholdere som er en del av den japanske kulturen. Kimmonoen er laget av den fineste silke og brukes av Geishaene. Det er omtrent som våre bunader, bare enda mer pristisjetunge plagg. Silken geishaene bruker kan man spare et helt liv for ‘vanlige’ personer for å få råd til. Man kan ikke kalle seg en sann geisha om man ikke klarer å fange en manns blikk når de går forbi henne. En Geisha lever for kunsten og kan ikke velge kjærligheten.

Filmen nærmest flyter av gårde og trollbinder meg når jeg ser på en fascinerende måte, slik en dramafilm av stort kaliber kan gjøre. Det er utrolig stemningsskapende japansk musikk som fenger stort og gir mye krydder tilbake til filmen. Dette er både mørkt og vakkert samtidig. Alt føles meget flott fortalt. Det visuelle fargespillet i filmen er slående vakkert til tider. Dette viser Østen i eksotiske innslag fra den japanske kulturen. Etter hvert som filmen skrider fremover, så blir den vakrere og vakrere på det estetiske inntrykket. Scenekunsten til geishaene har en utrolig estetikk og inneholder stor visuell nytelse å se. Dette minner litt om de kuleste scenene fra Tarantinos Kill Bill 1 ute i snøen mot slutten.

Ting blir mer komplisert fordi kulturen har en del regler. Hvis man redder en person, så står man i gjeld til den. Det gjør at jentene og særlig geishaene ikke er fri. Mot slutten i filmen får vi se at mange valg i livet får sine konsekvenser. Og selv om man prøver å gjøre det rette for sin egen lykke, så kan det gå ut over andre og deres muligheter i livet. Filmen får deg til å tenke selv gjennom livet og er dypere enn man først tror. Dette forteller deg litt om livet i andre kulturer og at når man gjør noe i livet for seg selv, så kan det føles urettferdig for en annen. Vi lærer av hovedrollefiguren at det ikke er lett å gjøre det rette, men man kan bare prøve å jage kjærligheten å prøve å komme nærmere den man holder av.

Konklusjon
Jeg føler vi lærer mye gjennom filmen Vi ser at ting skifter en del gjennom alt som skjer i samfunnet og med påvirkning av krig og annet former det nye Japan. Dette var både rørende, stillferdig og bevegende vakkert fortalt. Du får en god dramafilm og mye å tenke igjennom. Samtidig lærer du litt om den japanske kulturen fra denne epoken i historien. Alt føles meget sømmelig. Du får en eksotisk historie med et helt unikt innblikk i en kultur som ikke finnes lenger. Jeg likte blandingen i filmen, du får både estetikk og et bra drama som tiltalte meg, men det skal sies at det ikke er mye action i filmen og det skjer ikke så mye i filmen, men likevel er dette fint å se.