---

Ingress:

Dette er en episk film der handlingen er satt til 1200-tallet og vi følger Marketa som skal sendes i kloster, men blir kidnappet av en rivaliserende klan…

Anmeldelse:

Jeg har vært på Bergen Filmklubb og sett Marketa Lazarová, og det var en meget spesiell film som jeg satt igjen med masse gode minner fra. Alt starter med vinter og en karavane som beveger seg helt øverst i bildet, med snøen dekkende resten av bildet. Filmen er dog sykt sær og egentlig en svært typisk filmklubbfilm. Den er egentlig prototypen den kunstneriske østeuropiske flinkisfilmen som med lyd, musikk, bilde og drama som kan føles som en vakker murstein av en film. Du får også noe som kan gi vibber til Tatantinowestern i The Hateful Eight.

Handlingen er ikke linær og flere klipp etter hverandre kan ha forskjellige årstider og du må selv pusle sammen alt etter å ha sett filmen i hva som hører hjemme der og der. Men egentlig er ikke handlingen viktig i filmen. Filmen er dog veldig lang og med så lavt tempo som filmen har, så kan det bli litt for mye for de som omfavner det meste av det Hollywood kommer med nå for tiden. Replikkene er ikke så mange, men noe dialog er det, og med på kjøpet får du en hel del masse rop og skrik. Store deler av filmen er det bare foto og musikk. Disse scenene føles bra virkningsfulle og passer godt sammen med resten av verket.

Regien er ved Frantisek Vlácil som tilhørte den nye generasjonen av filmskapere på den tsjekkoslovakiske nye bølgen på slutten av 1960-tallet. Alt er laget for å gå mot regimet. Filmen er ikke så kjent i utlandet, men blir sett på som av den beste tsjekkiske filmen gjennom tidene. Den har så mye kvaliteter i hvordan den er laget. Det blir mye nærbilder og en mengde kreative kameravinkler. Ca hvert 10-ende minutt blir vi belønnet med noen feiende flotte landskapsbilder. Musikken er svært intens og noe skjærende til tider. Likevel føles dem middelaldersk også. Lyden fra stemmene er også spilt inn med noe eksperimentell gjenklang og det er mye bassaktige røster i filmen.

Skuespillet er solid over hele linjen og skuespillerne klarer det å eie lerretet totalt, og de oser ut av både karisma og følelsene inni dem skinner også igjennom til oss. De går også gjennom ganske mye og det klarer de å fortelle. Regissøren overtalte skuespillerne til å bo i 2 år i skogen for å kunne vite hvordan det var å leve på 1200-tallet. Det har gjort at dette blir en ganske autentisk affære. Skuespillet er solid over hele linjen og skuespillerne klarer det å eie lerretet totalt, og de oser ut av både karisma og følelsene inni dem skinner også igjennom til oss. De går også gjennom ganske mye og det klarer de å fortelle.

Filmen er bygget opp som et kunstnerisk drama. Du får noe nakenhet som avslører mye, i tillegg til en del problematiske scener med voldtekt og drap. Men du får også andre episke scenene kan minne litt om samuarifilmene til Akira Kurosawa. Scenene i det gamle kirkebygget er vanvittige kule. Det så så fett ut u sort hvitt at eg synes disse scenene var filmens største høydepunkt. De er perfekt lyssatt i sort-hvitt og skinner av hvithet i bildet. Det er omtrent som å besøke nidarosdomen men med et rutete steingulv som virkelig tiltalte meg.

Dyrene spiller også en viktig rolle i filmen og lager bilder på det som skjer. Her får du oppleve alt fra kronhjorter i både levende og døde versjoner, samt mye hester som både blir ridd på, jaget rundt og en som sitter fast i en sump. Videre blir det også noen mus som fanges og noen fugler som nonnene bærer opp til kirken for å slippe fri. En av rollefigurene i front jages også en god del av noen glupske ulver, i noen svært intense og stilfulle scener der ulvene føles ekte og virkningsfulle i filmen.

Konklusjon
Dette er en film ut av en annen verden. En film som skiller seg veldig ut i mengden. Fotoarbeidet er strålende utført og det at ting ikke skjer i rekkefølge, gjør at handling ikke blir så viktig og man lener seg tilbake og bare slapper av og lar inntrykkene sige inn, samtidig som man pusler sammen alt i hodet og det gir oss helheten i kunstverket.

Replikkene er ikke så mange, men noe dialog er det, og med på kjøpet får du en hel del masse rop og skrik. Store deler av filmen er det bare foto og musikk. Disse scenene føles bra virkningsfulle og passer godt sammen med resten av verket.

Stemningen i filmen er ganske kul og du får et dystert bilde på kulturen og livet i middelalderen. Til tross for det mørke og dystre, føles også filmen ganske poetisk og drømmende til tider. Du får også noe action mellom slagene med kamper mellom klanene.

Marketa Lazarová må bare oppleves og nytes som et malleri. Med andre ord kan jeg varmt anbefale denne filmen videre til dedikerte filmfans som bruker film til mer enn bare underholdning.