Vi følger Walter, han lever et normalt liv med sin kone. Men en dag får han boken The Number 23 som bursdagsgave, og ut i fra det blir dette tallet hans besettelse der alle svar på alt han søker 23. Han er usikker på hva tallet 23 egentlig betyr og hva som gjør at det gir mening på alt rundt ham. Walter begynner å finne likheter mellom seg og rollefiguren i boken, som er helt besatt av nummer 23. Jo dypere han kommer inn i marteriet, jo mer besatt blir hjernen hans av det tikkende 23 mysteriumet…

Jeg har hørt mye om denne filmen lenge, men vet ikke om den er bra. Det trigget meg dog mye med at Jim Carrey spiller i en skrekkfilm. I starten spiller Jim Carrey en mer oppskriftsmessig rolle. Når han smiler ser det ut som han spiller i en av de mange komediene sine. Og når han er alvorlig ser han mer psycho ut, men det er en del av de typiske uttrykkene i hans rolle. Jeg må si jeg liker ham aller best i Man on the Moon eller Eternal Sunshine of a Spotless Mind.

Filmen begynner meg ‘vanlig’ dialog med scener som er mer tradisjonelle. Vi følger en tradisjonell kar som lever et tilsynelatende ordinært liv. Og oppå de typiske scenene får vi Jim Carreys fortellerstemme som forteller om sine tanker rundt det vi opplever i livet til rollefiguren hans. Filmen er litt flat i starten og har ikke den mest uggne skrekkfilmfølelsen. Vi ser at noe ikke stemmer, men at dette ikke fenger maks. Liker dog konseptet når filmen kommer mer i gang, selv om dette ikke utnytter nok av potensialet i marteriet.

Regien er ved den rutinerte ringreven Joel Schumacher. Han står bak kule filmer som Falling Down, Phone Booth, Tid for hevn, eller krigsfilmen Tigerland og skrekkfilmen The Lost Boys fra 1987. Med andre ord er Schumacher en regissør som kan diske opp med mye bra. Likevel synes jeg ikke denne filmen ser like bra ut som jeg skulle ønske, selv om filmen har noen øyeblikk underveis der det visuelle spiller mer på lag med oss. Den har et mørkt utgangspunkt, og så blir det litt skittent, men det er ikke alltid at filmen appellerer meg maks. Jeg så også unrated versjon av filmen. Du får noe nakenhet og noe hard elskov med i blandingen.

Dette er en psykologisk thriller om en person som lever mer normalt og så begynner å miste sin forstand eller dykker ned i marteriet rundt mysteriumet med boken The Number 23 og de kodene og andre aspektene med boken som ligner og innvirker på livet hans. Dette handler om at nummeret 23 visst nok skal besitte en eller annen mørk kraft. Men selv om dette nok kunne blitt en kul film, så føles filmen for spekulativ og det er mange svakheter i marteriet som minner en del om de tilfeldighetene som gir grobunn for en rekke konspirasjonsteorier. Jeg mener hvis man leter lenge og nøye nok, så kan de fleste tilfeldigheter skape en større søkt mening.

For min del synes jeg nok filmen kunne holdt mer igjen og porsjonert mer ut av mysteriet. Det gjør at jeg ikke kommer helt under huden på filmen. Synes heller ikke stemningen i filmen er allverdens og jeg 'connecter' ikke helt med det jeg får. Og stemningen for meg er det viktigste i skrekkfilmer for min del. Det er den som gjør at jeg synes skrekkfilm er spennende og interesserer meg, særlig når man har kommet over den fasen der ting ikke skremmer en lenger, og det da er andre ting som er viktigere med denne mørke sjangeren.

Konklusjon
For min del ble filmen for hul. Jeg ble ikke nok trigget av mysteriet, som virket for tilfeldig for meg til at jeg ble med på reisen. Ikke likte jeg historien og manuset heller og stemningen var ikke noe som fenget. Slutten var også litt for brå med en for grunn konklusjon. Men filmen er ikke direkte dårlig, men heller det at den ikke er noe særlig vellykket heller. Derfor ender jeg nok opp sånn midt på treet. Synes heller ikke at filmskaperen fikk noe ut av å ha Jim Carrey med i filmen. Jim Carrey klarte ikke å prege filmen og det samme kan sies om regien til Joel Schumacher som har presentert så mye bedre i andre større og kulere prosjekter, der han klarte å tilføre filmene mer av sin egenart.