( + )

Vi følger Simin som er kona til Nader. Hun vil skilles, men det er ikke så lett, men hun flytter til sin mor for å komme seg unna og dette går ektemannen med på. Nader er mye borte og leier inn hushjelpen Razieh til å ta seg av Naders Alzheimer-syke far. Men da faren til Nader drar ut av huset alene, svarer hushjelpen med å lenke ham fast til sengen. Det oppskaker Nader når han kommer hjem og finner faren sin falt ut av sengen og alene i hjemmet sitt. Dette får et rettslig etterspill som får konsekvenser for alle sider. Også Simin blir blandet inn i denne saken…

Filmen åpner rett og slett med at et ektepar møter hos en myndighetsperson fordi hun vil skilles. Myndighetspersonen sier at mannen må være enig om de skal skille seg og det er han ikke. I starten skjønner vi ikke helt hvorfor hun vil skilles. Med andre ord begynner denne filmen nesten som et lite mysterium. Og vi vet ikke hvem som har gjort hva for at hun vil skilles. Det er en mystisk start på filmen, vi får ikke vite noe annet enn det hun sier.

Deretter fortsetter filmen med at kona drar fra hjemmet og ektemannen får en kvinnelig hushjelp. Hushjelpen jobber hos familien vi følger i filmen, men kaster inn håndkleet når hun må vaske den alzheimersyke faren til husets herre. Men så skjer det ting som gjør at hun må jobbe der likevel. Det blir mye drama når hushjelpen blir sparket. Da skjer det første vendepunktet i filmen, fordi det skjer noe med hushjelpen som får følger for Nader og familien.

Filmen er regissert av Asghar Farhadi og er usedvanlig bra fotografert med masse kule kameravinkler og en tradisjonell rød tråd i handlingen. Skuespillet er også meget patent. Det gjør at filmen føles hverdagslig og dette handler også om hverdagslige ting. Det store temaet i filmen er at det ikke er lett å si hvem som snakker sant og selv små løgner kan få voldsomme konsekvenser. Det er i alle fall en kompleks historie vi får fortalt, men den blir også filmens store styrke i sammen med resten av den stødige filmkvaliteten som oser ut av verket.

Dette er fortalt på fiffig vis som får deg i interessemodus. Du blir sulteforet på informasjon i starten. Dette er en usedvanlig Iransk film. Den bruker noe tid på å komme i gang, men når den først gjør det, så sitter dette som en kule. Det er ikke lett å ikke la seg rive med av filmen. Det at små usannheter gjør at noen må lide, og at ikke rettferdigheten får spille sin riktige rolle til en hver tid. Men slik er det også i det virkelige liv. Det er ikke alt som er rettferdig.

Konklusjon
Alt i alt beveger dette meg på et høyere plan. Historien ikke veldig typisk for Iran og føles på den siden meget allment. Liker hvordan filmskaperen får oss til å identifisere oss med rollefigurene og vi blir en flue på veggen i en historie med mye kompliserte vinklinger på livet. Det interessante med filmen er å se hvor dette tar veien og hvem som egentlig sitter på sannheten. Det at filmen er fortalt på denne måten der noe blir utelatt, gjør at vi selv må tolke hva som skjer og hvem som taler sant. Jeg skal ikke avsløre hva som skjer, annet enn at dette er både svært underholdende og til ettertanke. Uansett så er underholdningen at det blir det mye drama i filmen og det at det blir rettssak ut av en konflikt som kan få store konsekvenser for dem begge. Alt dette gjør at dette blir en film jeg kommer til å huske, og en film som gjorde inntrykk og filmmessig imponerte.