Året er 1885 og vi følger en hunnbjørn og ungen hennes ute i fjellheimen et sted i Canada. Etter at mor skal ut å stjele honning, kommer hun ut for en ulykke, slik at bjørnungen må klare seg helt alene. Ungen slår tilfeldigvis følge med en hannbjørn som lærer ham å fange fisk. Med andre ord må bjørnungen vokse opp raskt. Det er mange farer der ute som jegere og lignende…

Alt er basert på romanen ‘The Grizzly King’ fra 1916 av den amerikanske forfatteren James Oliver Curwood. Filmen begynner med at en hunnbjørn og ungen hennes lever i idyll ute i skogen. Men plutselig skjer det noe. En stein faller over moren. Det gjør at ungen må klare seg selv. Med dette dramatiske utgangspunktet får vi litt av en spesiell film som handler om temaer som foreldreløshet, farer, beskyttelse og barmhjertighet. Det gjør at mange vil kjenne seg igjen i temaene i filmen, selv om dette handler om en bjørneunge.

Filmen minner litt om en naturdokumentar. Bjørnen ble filmet i de italienske og østerrikske områdene i Dolomittene. Du får samspillet mellom bjørnejegerne som involveres i handlingen og bjørnene. De får litt av et forhold etter hvert, der vi ser noen av deres skjebner krysses. Det er en bemerkelsesverdig film som nesten ikke har noen dialog, likevel vant filmen en rekke filmpriser rundt omkring i verden.

Regien er ved Jean-Jacques Annaud som jeg har sett flere filmer av, inkludert I rosens navn, Ildkrigen, Fiende Ved Porten og Syv år i Tibet. Dette er også blant hans mest særegne filmer og et vanvittig ambisiøst prosjekt som tok 6 år å lage. Alt er filmet med virkelige bjørner og alt i ekte natur. Det betyr nok mye prøving, feiling, dressur og mye filming for å finne de gode scenene som sitter. Det er imponerende å se hvordan de må ha trent opp bjørnene som brukes i filmen.

Dette er et fascinerende skue. Dette er rolig i handlingen og har et behagelig tempo som speiler naturens gang. Fotoarbeidet er meget flott, men filmen kunne ikke blitt laget på samme måte i dag, da det nok hadde blitt mer digital bruk av dyr og lignende. Det er stilig å se alt fra en liten bjørns perspektiv. Det blir artig når eksempelvis bjørnen spiser feil sopp og vi får vi noen psykedeliske scener. Vi får også se at bjørnen drømmer. Med andre ord blir bjørnungen ganske personifisert i filmen og blir en engasjerende rollefigur.

Konklusjon
Regien er meget god i filmen. Dette er imponerende laget. Du får mye nydelig natur og mye andre dyreskildringer. Dette er en usedvanlig film som er vakkert filmet og føles meget episk. Dette skiller seg kraftig ut i mengden. Det sies at man ikke skal lage filmer med barn eller dyr i hovedrollene og her brukes til og med en bjørnunge i hovedrollen. Med andre ord er dette direkte bjørnegalskap, men er en galskap som lander på beina, med en film som formidler mye følelser, er spennende og engasjerende for liten og stor.