( - )

Lånehaier har ingen respekt for de de låner penger til. Her får en rekke forsikringsagenter svi og settes i saksen for å betale for Jigsaws erfaringer med dette sjofle yrket med kun tanke på profitt på andres ulykke. I filmen får vi se Jigsaw, som nå er død, utføre sine videre bedrifter i ferdig innspilte videoklipp. Velkommen tilbake til et nytt kapittel i Sawserien, som er meget voldelig med sterk fokus på tortur og med blod og lemmer som renter. I filmen følger vi også blant annet Hoffman og Jigsaws kone, Jill. De er de mest sentrale rollefigurene. Det som i alle fall er sikkert er at det hele bygger opp mot det som skal komme i avslutningen i Saw 7…

Jeg har sett Saw 6 en gang før, og denne gangen valgte jeg å se den om igjen siden jeg nå fikk i hendene Extreme Edition. Det er samme regissør på denne som det er på denne som på film nummer 10 fra 2023. Derfor kan dette være en fin oppvarming til Saw 10, og også nok en grunn til å se Saw 6 på nytt. Saw 6 er sammen med Saw 3 blant de aller mest brutale Sawfilmene. For de som liker slikt er dette en trigger i seg selv, og for alle andre er det bare å styre unna.

Første felle er utrolig grotesk, der får to stykker utdelt hver sin kniv og så skal de kutte av seg kroppsdeler for å redde seg selv. Bare i åpningsscenen er denne sykt mye mer brutal enn blant annet Spiral som var en mer tam Saw-film, tross noen brutale scener. Med andre ord var Saw meget brutal med mye blod, gørr, kroppsdeler og bein og annet som skvises, brekkes og skjæres.

Denne filmen begynner direkte der Saw 5 sluttet. Du får til og med noe oppsummering av slutten av 5-eren. Alle de syv første filmene henger bra sammen og for de som blir skikkelig investert i universet, så er det mange detaljer å 'gosse' seg med. Du får også flere tilbakeblikk i filmen og gjennom filmen får vi forklart flere detaljer rundt de andre filmene og samt en måte å sy denne sammen tettere sammen med de andre filmene. Personlig er jeg ingen fan av oppfølgerne, men likte godt den første filmen, som jeg har sett noen ganger.

Jigsaw er med i filmen i tilbakeblikk og er egentlig død, men hans arv lever videre i ferdig innspilte snutter og utenkte torturfeller som skal gi noen ofre en lærepenge i livet og både folk i forsikringsbransjen får svi for at Jigsaw ikke fikk forsikring og måtte betalte dyrt for det. Filmen er meget mørk og har en utpreget dyster atmosfære. Du føler med ofrene og hva de må igjennom. Du får åpenlyst se at det er rollefiguren Mark Hoffman som står i ledtog med Jigsaw. Hoffman har en egen trilogi i 5, 6 og 7 og her får vi se hvordan Hoffman styrer showet som Jigsaws elev. Men har egentlig Hoffman lært nok fra Jigsaw til å sitte med kontrollen hele veien? Det er det vi skal få svaret på i denne trilogien.

Jeg gav denne filmen en toer første gang jeg så filmen og det er ikke så mye som skjer i filmen. Den føles mer som et skall, der dette blir nok en transportetappe inn til neste film, men det viktige i filmen er å oppleve torturfellene og de er både svært brutale og ganske nasty utført. Filmen sliter dog med en god del lekser. Det vil si at vi får alt inn med t-skje og det kokes suppe på en spiker. Med andre ord er dette ingen god film i seg selv, men det er en severdig film for Saw-fansen. Det er også noe filosofi i filmen, men i det store og det hele er dette en meget tom film som ikke har så mye å by på reint handlingsmessig og den forklarer mer de andre filmene og blir som en sammensveiset forlengelse av de andre Saw-filmen.

Konklusjon
Filmen er dog helt ok å se. Den gir Saw-fansen noe å grafse i detaljene av hele gåten rundt Jigsaw og hans arv. Etter å ha sett filmen, skjønner vi med andre ord mer av Jigsaw og hvorfor han handler som han gjør. For noen blir dette bare en mager trøst å kun få feller og overforklaring. Det er som sagt lite substans i filmen, men du får noen kule feller og den fellen filmen blir husket for er karusellscenen der bare to forsikringsagenter som kan overleve av seks stykk. Siste akt i filmen begynner politiet å nøste opp nettverket og da får vi en slutt med noe handling. I sammenligning med Spiral, så var dette en mye tammere film handlingsmessig, imens fellene her er langt bedre og mer brutale enn Spiral. Med andre ord har de to filmene forskjellig styrke, men det er fellene som fansen nok liker best og det er nok grunnen til at denne filmen også har livets rett hos fansen. Dette er oppskriften på hvordan en ‘old school’-Saw film er gjennomført reint brutalitetsmessig. Og heldigvis er det beste spart til slutten og alt skjer der på slutten og slutten er ganske tilfredsstillende å få med seg, bare synd at veien dit er såpass lite engasjerende og tam, handlingsmessig.