Filmen begynner med en mann som ringer til banken og får beskjed om at han har millioner i lån. Like etter hopper han fra en bro og tror at livet er over. Det skal dog vise seg at han våkner opp på en strand noen kilometer fra storbyen. Etter litt trasking finner han ut at han er på en øde øy under broen. Han kommer seg ikke noe sted og sitter fast på øya.

Vi får også se en ung kvinne som ikke går ut av rommet sitt på tre år. Hun lever også en avskåret tilværelse fra samfunnet. Den eneste linken hun har med verden er gjennom datamaskinen. Søppelet hoper seg opp på rommet og da hun tar en fotosafari med en heftig telelinse fra vinduet sitt i høyblokken, oppdager hun mannen på øya. Kan hun være hans eneste redning?

Dette er mildt sagt en annerledes Robinson Cruice og filmen spiller på tittelen til Castaway med Tom Hanks, som også er en lignende film, bare at denne føltes mer oppfinnsom, og mer magisk. Vår mann er ganske ute å kjører på mange måter. Han er mislykket tvers igjennom og han makter ikke en gang å ta selvmord. Vi blir med vår mann på en emosjonell reise og utvikling i møte med den øde øya.

Han er jo så nær land at han kan både se og høre storbylivet, men han kan ikke svømme og dermed blir det nærmest umulig å komme fra øya uten hjelp. Vi godtar mannen og hans tilværelse. Han sier ikke så mye på øya, og imens vi betrakter ham, så får vi en fortellerstemme som formidler tankene til hovedpersonen. Filmen formilder at det ikke er nødvendigvis det ordinære og det oppjagede livet som gir deg det du trenger. Man kan også finne lykke i de små tingene i hverdagen også.

Filmen er fascinerende i handlingen. Vi blir en betrakter og kommer tettere og tettere på hovedpersonen underveis. Vi ser hans styrker, svakheter og hvordan han klarer seg i møte med det utfordrende livet på den øde øya. Det blir en vekker for ham der han får smaken på livet og lengter tilbake til mye av det han ikke brydde seg om da han levde livet i byen.

Han kunne blant annet gitt hva som helst for en bolle med nudler og angret på at han som liten hadde takket nei til slik mat han nå ville vært særdeles takknemlig for å få en smak av. Mer enn dette skal jeg ikke si om handlingen. Resten av filmen må bare sees og nytes. Bit for bit. Det eneste jeg kan si er at dette føles både svært underholdende og blir litt av en opplevelse å oppleve.

Regien er ved Hae-jun Lee, som også har penneført manuset til Castaway on the Mooon. Filmen har en del farger og flott scenografi og fotoarbeid. Filmen er meget sær på en god måte, temmelig vellykket morsom og herlig annerledes når den stormer som verst. Dette er en perle av en film som får deg til både å le, gråte og fundere over livet.

Liker det behagelige tempoet i filmen, som ikke går ut over filmens fremdrift. Dette skiller seg ut i mengden og har mengder av humor og sjarme. Det skal også sies at filmens filmfortelling også henger med på notene. Det kommer til syne gjennom en god del vakre fremstilte scener i filmen med en fin kunstnerisk krydder som skaper en herlig tilført lim i verket.

Konklusjon
Jeg kan virkelig anbefale denne lille, rare, fine filmen som tok meg med storm. Liker variasjonen i verket, samsvaret med musikk og bilde. Det er med på å skape en unike stemningen som filmen er full av. Og det at jeg oppriktig talt bryr meg om de hjelpeløse rollefigurene hjelper også på. Skuespillet er også meget potent og hjulpet frem av Jae-yeong Jeong i front er et funn i front for filmen.

Regissør Lee har klart å skape en film det er lett å bli glad i og en sikker vinner om du lar deg rive med av både overlevelsesfeelgoodfilm av de sjeldne. Dette er en behagelig film å se, som roer ned den travle hverdagen alla 2023. Det er ikke lett å lage en så solid film og denne filmen om et møte mellom to vesener fra to mildt sagt forskjellig verdener. I forhold til Tom Hanksfilmen er dette et lite steg opp i hvordan filmen er skrudd sammen. Det er også en veldig nerve i filmen hele veien som nærmest hypnotiserer deg mens du ser.

Dette appellerer noe voldsomt til meg og det er ikke lett å si hvor filmen tar veien. Det som i alle fall er sikkert er at filmen på mesterlig vis får deg med hele veien og du sitter ytterst på stolkanten, like sulten som hovedpersonen og bare skriker etter mer film hele veien, uten et langtekkelig eller kjedelig øyeblikk i filmens nesten to timers lange spilletid. Liker også historien som fortelles i filmen. Den overgår det meste annet og føles både medrivende og poetisk i fortellingen med påfyll for både syn og sinn.

Det som i alle fall er sikkert er at filmen innehar en rekke absurde situasjoner og øyeblikk som oppstår i utkanten av samfunnet, der få andre lever og ånder. Det blir mye følelser i filmen og med passe kule tvister blir dette litt av en filmopplevelse, som overgår den man finner i det meste av det som blir laget i Hollywoods fattig kreative massefilmproduksjonsfabrikk. Filmen er ikke hundre prosent perfekt, men den skaper store illusjoner og følelsene i filmen får deg med på en opplevelse av det sjeldne.