Frank Linden er lege og har en medisinsk dukke. Dukken snakker gjennom legen på kontoret som er buktaler. Legen lager en veldig kald stemme og en alt annet enn varm fremtoning. Gutten Leon blir mentalt syk og tror at dukken er levende, og at dukken er hans eneste venn. Denne besettelsen tim Leon blir et større og større problem for de rundt dukken. Særlig når dukken skal holdes levende for en hver pris…

Alt er basert på en bok av Andrew Neiderman med samme navn som filmen. Det hele starter med noen gutter som tuller med huset til en mann i rullestol. Deretter går vi 15 år tilbake i tid. Handlingen bygger seg rolig opp mot skrekken som kommer.

Dette er en litt typisk eldre skrekkfilm. Vi møter den innbitte gutten som ikke tar en spøk på noe plan. Han blir sint når søsteren har sex med andre og banker dem opp. Det blir også et sjokkøyeblikk når Pin har sex med sykepleieren i mens Leon ser på.

Faren til Leon snakker med pasienter gjennom Pin. Faren får dukken til å bli levendFaren til Leon snakker med pasienter gjennom Pin. Leon tror på det og ser på Pin som sin eneste venn. Han drar det så langt at Leon snakker med Pin når Leon lærer seg å buktale og han tror virkelig at han snakker med Pin, som han ser på som en del av familien.

Filmen er laget med enkle midler med mye oversiktsbilder uten noe særlig fancy filmakeri. Med andre ord får du en typisk skrekkfilm fra 1980-tallet med en rytme og oppbygning som hører med på den tralten. Filmmusikken er enkel men stemningsskapende. Den er ikke direkte skremmende, men det er litt creepy med forholdet mellom Leon og dukken Pin.

Dette er litt dramaskrekk. Leon blir i ett med dukken og blir besatt av den. Det er en helt annen film enn den gir inntrykk av på coveret. Stemningen i filmen er litt bisarr og creepy, men likevel er dette ganske mye mindre skummelt enn jeg hadde sett for meg.

Etter dagens standard er filmen langt i fra slik den hadde blitt oppfattet på 1980-tallet. Dette er mer som ‘Are You afraid from the dark’-aktig enn skikkelig grøss å regne. Det at dukken ikke har noe ondskap ved seg og at gutten er den som gjør ham levende, gjør at jeg ikke skremmes noe videre av det som skjer i filmen.

Likevel er filmen passe grei å følge likevel fordi Leon i seg selv er en veldig uforutsibar ung mann som drar ting veldig langt i dukkens interesse. Leon sliter åpenbart med psykiske problemer og det at han ønsker så sterkt og tror så sterkt på at Pin er ekte at han går til det skritt å levendegjøre Pin.

Konklusjon
Plottet er veldig enkelt og rett frem uten noen særlig tvister. Det er mer eller mindre ikke noe særlig vold å regne med i filmen. Det er mer som psykisk terror å regne.

Alt i alt er dette langt i fra som ventet. Filmen blir mer og mer intens, men det er ikke før helt på slutten dette blir noe særlig thriller og grøssaktig.

Med andre ord er dette en film som var typisk for sin tid, men som ikke har tålt dagens tann like godt. Og ikke er filmen særlig vellykket reint filmatisk heller. Det gjør at dette kommer ut litt midt på treet.