( + )

Vi skal til en dystopisk fremtid der all sex og reproduksjon mellom mennesker er forbudt. Det er mye kontroll i samfunnet og alle individer skal gjøres så like som mulig. I dette samfunnet følger vi mannen THX 1138 som ved en tilfeldighet blir fri for kontrollen i samfunnet og begynner å tenke og oppføre seg som et fritt menneske. Det prøver selvsagt autoritetene i samfunnet å sette en stopper for med alle tenkelige midler…

Filmen begynner på en eldre måte. Vi merker at dette er eldre sci-fi. Det er mye skjermer med dårlig oppløsning på med CRT-skjermer med mye skurr i bildet. Du får servert en dystopisk fremtid. Designet på fremtiden er ganske kult og sterilt. Det er lite farger og mye hvitt i bildet. Det blir bruk av noen hologrammer. Musikken er veldig dyster og alternativ.

Dette er en real sci-fi-film med mye eksperimentering. George Lucas har regien og har nok brukt denne filmen som en show off for hva han var kapabel til å lage. Med andre ord er dette litt slik andre filmskapere lager en kortfilm for å vise det samme. Dette er ikke Star Wars, men det er temmelig vellykket for sin tid. Filmen har mye å spille på, men føles litt alternativ på en del punkter og dette er ikke like allment underholdende og heller mer mot det kunstneriske sci-fi-planet. Robert Duvall spiller hovedrollen og han er en dyktig og klarer å prege filmen med sitt vesen og karisma. I andre roller treffer du andre storheter som Sid Haig og Donald Pleasence.

Du får en depressiv fremtid. Fremtiden er rar nok. Det er også noe kunstig intelligens, men også mennesker inkorporert i datasystemene. Det kommuniseres mye med datasystemene. Bak datasystemene er det folk som svarer på responser. Det er heftig med overvåkning i samfunnet og mennesker blir kuet med medisiner som gjør at de ikke har seksuelle behov og bare kan jobbe og holde samfunnet i gang uten å føle eller tenke på noen ting annet enn jobben sin. Det er også noen småscener med elskov i filmen og en kjærlighetsaffære for å få inn litt menneskelighet i all teknologivirrvarret.

Det er mye teknologisk babbel i filmen som fyll i skjermtiden. Mye av handlingen går ut på å observere personer som forholder seg til eller samhandler med fremtidsteknologi. Noe av fremtidsbakgrunnene er meget forseggjorte og ser veldig kule ut. Det er alt fra noen fete fremtidsbiler som kjører forbi i bakgrunnen til andre teknologibakgrunner som minner mer om det man får servert i Blade Runner. Det er mye eksperimentell filming av teknologien i både kameravinkler som eksempelvis viser deler av tall som tikker ned eller opp eller deler av skjermer. Du får ofte nærbilder i en rekke forskjellige vinkler og gjerne gjennom ruter eller annet gjennomsiktig eller reflekterende.

Konklusjon
I lange partier er det bare beskrivelser av teknologi i bruk. Mye av filmen virker noe uferdig i formen, men er skikkelig alternativ på mange vis. Dette kan dog minne om en blanding mellom 2001 en romodysse og 1984. Du får også en artig og ganske surrealistisk opplegg i fremførelsen. Det er en liten handlingshistorie i filmen, men tempoet i handlingen er svært lavt og nerven i filmen kommer mer mot slutten, men ellers er drivet mer eller mindre fraværende. Det hele har litt mentalsykehuspreg. Du får også en dryss roboter, litt Cyberpunk og depressiv handling. Fremtidsbilene og motorsyklene er faktisk ganske kule.

Du får en bisarr, men original vri på det hele i skikkelig 1970-tallsstil på hvordan fremtiden fortelles og vises. Filmen viser oss konturene av et fremtidssamfunn, men på samme måte scratcher bare filmen på overflaten av detaljene og sier med andre ord fint lite om hvordan samfunnet er annet enn at det er overvåkning, teknologidrevet med kunstig intelligens. Men likevel synes jeg George Lucas lander på beina med dette og har skapt en film jeg gjerne ser igjen, selv om den nok føltes aller best første gangen. Men absolutt et must for sci-fi-fans å se!