( - )

Handlingen sentreres rundt Kamal og Jeremy. De blir ‘partners in crime’ når de slår seg sammen for å spille hustlerstreetbasketball for å tjene til livets opphold. Det blir et vennskap og en ’business’ på godt og vondt…

Det er gått over 30 år siden 1992. Du verden som tiden går. Jeg husker godt originalen fra 1992 med Wesley Snipes og Woody Harrelson. Den filmen satte litt spor i meg som ung med basketinteresse. Var ikke gammel nok til å se filmen på kino den gangen men så den på video mot slutten av 1990-tallet. Denne gjeninnspillingen er ganske rått i preget, nesten som litt dokumentarisk med litt digitalkamerapreg. Alt har den samme rammehistorien som første film, men tar seg noen egne vrier underveis. Dette oppleves litt likt, men skuespillerprestasjonene er ikke like gode. Ikke er dette like morsomt heller som første film.

Filmen prøver å etterligne stemningen i første film. Det vil si den tøffe tonen man har i streetbasket. Husker dette elementet igjen fra da jeg spilte før der spillerne bygget ego og prøvde å bryte hverandre ned med trashtalking. Dette var også noe selv Michael Jordan benyttet seg av og det motiverte ham om andre slang dritt til ham for å ta igjen på ‘in your face’-måten. Vi får den typiske greien med en hvit mann som prøver å spille basket mot fargede og han er ganske god, men har sine utfordringer i livet hvor han konstant skylder penger og er tynget av gjelden som nesten spiser ham opp i samlivet med sin kjæreste.

Castet er for meg ganske ukjent. Rapperen Jack Harlow spiller rollen som hvit basketspiller og skal ta opp arven etter Harrelson. Det klarer han ikke helt å kopiere eller utfordre. I rollen for å fylle Snipes sko, finner vi Sinqua Walls, som har spilt en del basket før for San Francisco Dons men's basketball. Men jeg må si at skuespillet fungerer, men dette blir ikke samme magien som på 1990-tallet. Den mest kjente skuespilleren i filmen er Lance Reddick fra blant annet John Wick og den populære TV-serien The Wire. Han spiller faren til hovedrollefiguren og er ikke så mye med.

Dette er annonsert som en komedie, men jeg ler ikke av filmen og opplever at den mer har humør, enn noe jeg virkelig ler av. Attityden er der tidvis, men i det store og det hele var dette en tam affære som aldri klarer å engasjere mer enn midt på treet. Filmen prøver å spille på samholdet mellom den hvite og den fargede basketspilleren. Det er et forhold som er laget for å tjene penger, der begge er avhengig av hverandre. Og så bygger det selvsagt opp mot en turnering mot slutten der de må ta ut sitt beste sammen som et lag, slik det som oftest er i sportsfilmer.

Det er noen replikker som er litt småmorsomme, selv om dette ikke går over noen grenser på noen måte. Dette er respektfullt og ikke så stygt språk som det kunne vært. Jeg er investert i en del av basketspillet som foregår både på streetbaner og i gymsaler. Noe av actionen er også ment å skulle underholde meg, som da noen unge menn blir slått ned og gjengen hans kommer med flammekaster på banen for å gjøre gjengjeld. De hører på ‘I wish I was little bit taller’ som var en stor hit på 1990-tallet. Det er også noen andre referanser til første film.

Konklusjon
Den første filmen er en god del bedre, men jeg tror dette kan fenge litt for en yngre generasjon som ikke har sett originalfilmen. I det øyemed så tenker jeg at det er best du ser denne først og sparer den beste til slutt. Det er noe følesler i filmen, men klisjeene overskygger kvaliteten av dette og jeg føler ikke dette blir allverdens.

Filmen føles noe treg i handlingen, men likevel kom jeg meg fint gjennom filmen og det er litt gøy i seg selv å se på basketfilm for en eldre fan av både NBA og å spille basketball i yngre dager. Det er også forsøk på litt drama mellom linjene, og det er mye som er litt mer midt på treet, selv om filmen innimellom er inne på noen gode spor, så føler jeg nok at filmen ikke flyter god nok. Materialet og manuset føles litt for grunt og det problematiske føler jeg ikke rører meg helt.