Vi følger først rikmannen Roland Voight og en fest i hans hus. Der kommer prostituerte Joey over en mystisk kube, som Voight insisterer om at han skal åpne. Under den seansen blir Joey stukket i hånden av en skarp gjenstand i kuben. Da åpnes en portal og kjettinger flyr ut og river Joey fra hverandre.

Deretter hoppes det seks år frem i tid. Vi følger beboerne i et kollektiv. Der bor den unge kvinnen Riley sammen med broren Matt, hans kjæreste Colin og deres bekjente Nora. En dag bryter kjæresten til Riley seg inn på et gammelt lagerlokale og finner kuben der. En kveld senere krangler Matt og Riley. Da drar Riley ut i parken med kuben og prøver å løse den. Hun klarer det uten å kutte seg. Like etter kommer en demon til henne og krever at hun velger et annet offer. Etter det slukner Riley og Matt kommer for å se etter henne. Han finner Riley og kuben, men han skjærer seg på kuben. Når Riley våkner opp, hører hun ham skrike og så er han forsvunnet. Videre prøver Riley og kompani å finne ut av mysteriet rundt kuben…

Da jeg oppdaget at denne nye Hellraiserfilmen endelig var kommet, måtte jeg se den. Jeg har sett alle Hellraiser filmene utenom den nest nyeste. Man kan si mye om Hellraiser filmene, og de er mildt sagt varierende. I alt fra ganske greie filmer i de tre første til reine torturen i de neste filmene. Derfor var jeg mildt sagt ganske ambivalent til å se denne filmen. Likevel er det en remake, men det kan man nesten si om alle filmene i serien, selv om navnet er oppfølgeraktig.

Historien i denne filmen ligner heller ikke på den første filmen. Kuben er jo lik, og demonene er også lignende. Første film har litt mer sjarm enn denne, men det er litt høyere kvalitet over denne filmen reint produksjonsmessig enn noen av de andre Hellraiser-filmene. Dette blir dog aldri helt det store. Skuespillet i filmen er ikke stort å rope hurra for. Jeg synes ikke historien i filmen er særlig bra. Det er dog litt kult når de prøver å finne ut av mysteriet bak kuben. Det føltes ut som et bedre spor enn starten som er alt for seig. Når vi kommer litt ut i filmen minner dette mer om første film og det er noen referanser til første Hellraiserfilm. Musikken fra Hellrasier er også på plass etter hvert og skaper en bedre atmosfære rundt det hele.

Filmen handler om såkalte Cenobiter som er noen slags demoner som man er godt kjent med gjennom de tidligere Hellraiserfilmene. Cenobites er noen demoner som hjelper til å få folk inn i smerten. Det er bra variasjon i Cenobitene. Noen av dem er dog helt nye og de er bra laget, men ikke like kul som i de tre første filmene. Likevel er dette milevis bedre enn de etter nummer 3 i rekken, men ikke så mye mer. Det er litt kult når vi kommer til demonlandskapet. Der er filmen på sitt beste, selv om jeg nok synes ikke alle forandringen er til det beste. Det nye av denne filmen er at Pinhead som er Cenobiten over alle og er selve symbolet på Hellraiser, sammen med kuben, er kvinnelig i stedet for en mann.

Konklusjon
Jeg er ikke helt fornøyd med denne rebooten, men langt på vei føles filmen litt bedre i andre halvdel, etter en litt for søvnig start. Men jeg skal ikke klage for mye over dette, særlig siden mange av oppfølgerne til Hellraiser er noen av de sletteste filmene som er laget i skrekkuniverset. Du får dog stemningen av en Hellraiserfilm, men dette går ikke helt tilbake til røttene igjen og du får bare nok en ny historie.

Fokuset på mysteriet bak kuben er dog litt kult, men historien i filmen er ikke sterk nok til å engasjere meg hele veien. Det er også lange partier i filmen uten det verken driv, spenning eller historiefortelling av interesse. Det gjør at starten bare virker rotete, og da hjelper det lite at trådene trekkes sammen mot slutten igjen, når de ikke har den rette strukturen som gjør at man bryr seg om detaljene. Med andre ord ble dette en film som tidvis har litt magi, men som også er litt varierende. Derfor ender nye Hellraiser bare midt på treet.