Vi møter Valerie som har en kjæreste med utsvevende forholdsliv og er notorisk utro med alt av damer rundt dem. En dag får hun besøk av tre romvesen som hun tar under sine vinger og guider dem i jordlivet. En av disse blir Valerie betatt av. Hun og Mac finner tonen, men kan man ha et forhold til en fra en annen planet?

Filmen begynner i verdensrommet der et romskip kjører rundt og observerer plantene rundt seg. Plutselig finner de jorden og blir forelsket i en jente de fester sine øyne på i teleskopet. Derfra drar de sporenstreks til jorden og lander i bassenget hennes. Kjæresten til hovedpersonen er en skikkelig drittsekk. Han står i med alt og alle og dette oppdager jo også Valerie da hun tar ham på fersken med en blondine hjemme hos dem. Det er nok denne affæren som er opptakten til at hun innleder et forhold til et romvesen.

Husker jeg så denne filmen på starten av 1990-tallet da den gikk på TV. Jeg tok den opp på video og så den en del ganger. Siden hadde jeg glemt filmen, helt til den dukket opp på radaren min da en kamerat av meg lånte den til meg på DVD. Da var jeg helt nostalgisk solgt og måtte se hva filmen gav meg.

Dette oser av 1980-tallet på flere vis. Sjarmen i filmen er skikkelig kul og dette føles bra nostalgisk å se. Effektene er ganske enkle og fungerte på VHS, men på DVD, blir de alt for enkle. Dette ser nesten ut som de er redigert i paint i Windows. Du får også vist et dataverktøyet for å lage en makeover på data er ganske dårlig. Det verktøyet er nok forstadiet til det vi så i Cluless på midten av 1990-tallet.

Dette flyter inn og ut av sjangere og er litt komedie, litt drama, litt musikal i en merkelig generemiks. Dette føles som en ganske jentete innimellom. Det gjøres makeover med negler med mer. Filmen handler om romvesen, men føler jentene i filmen også oppfører seg som romvesen i seg selv.

Filmen prøver veldig hardt å være morsom. Denne var ikke like kul som jeg husket den. Dette føles litt b-filmaktig med mye cheesy følelse over hvordan ting fungerer. Filmen er ganske rar og føles ganske dum og lite vellykket. Men jeg ler mer av den enn med den.

Romvesnene ser ut som pelskledde mennesker med matchende hjelm. Alle romvesnene har forskjellig farger. Det blir noen morsomme situasjoner av hvordan romvesene når de skal date jordjenter. De snakker rart og oppfører seg mildt sagt merkelig. Med andre ord føles denne filmen litt som innholdet i den populære og morsomme TV-serien ‘3rd Rock From The Sun’ fra 1996.

Det er mye over the top skuespill. Komedien er så overspilt at dette blir latterlig teit. Gena Davis spiller veldig med øynene sine for å si at det er rart med romvesener. Ingen i filmen spiller naturlig på noe vis. Med andre ord føles de også som romvesen i filmen og det blir et litt overfladisk preg av innholdet som vi blir litt distansert fra. Jim Carrey er med i filmen som romvesen. Han spiller best i filmen som romvesen, men ansiktskostymen gjør at det er litt vanskelig å se alle hans ablegøyer med fjeset i starten. Men så får de menneskelige kropper og da kommer Carrey mer til sin rett.

Konklusjon
Dette var bedre når jeg så dette på 1990-tallet enn i dag. Med andre ord har ikke filmen holdt seg så godt og føles mer som en kuriositet i dag som et rart skritt tilbake i tid til 1980-tallet med musikken og alt det rare i humoren. Musikken er som å være på 1980-tallet. Det samme er klærne og sminken.

Filmen er nok best om man vet at dette nesten føles som thrash på forhånd. Regien er ved Julien Temple og han gjør en merkbart annerledes og leken film. Nesten litt for leken til tider og romvesene er så skrudd til at de blir for rar for sitt eget beste. De har også en del rare egenskaper som gjør dem enda snålere.

Den merkeligste filmen jeg har sett på lenge. Dette er ganske så pussig og gjennomført så snålt at jeg tiltrekkes av det. Det gøyeste med denne filmen er å oppleve Jim Carrey som pur ung. I starten av filmen fryktet jeg at dette skulle bli en nærmest utittbar film, men jo mer man kommer inn i filmen jo mer aksepterer man det som utspilles av tåpeligheter, Dette har sin sjarme og filmen kommer seg når man aksepterer den for det den er.

Det er litt vanskelig å rulle trening på filmen fordi enkelte deler av filmen er alt for skrudd til og effektene er svært enkle. Likevel er det noe kvalitet over enkelte deler av filmen. Og skuespillerne er jo kjente og kjære folk med Geena Davis, Jeff Goldblum, Jim Carrey og Damon Wayans. Jeg velger å la tvilen komme filmen til gode og gir den en akkurat rating midt på treet. Verken mer eller mindre!