| Logo
Anmeldelse av Ernest Scared Stupid - Film (1991)
Film: Ernest Scared Stupid (1991)
Aldersgrense: 9 år
Kategori: Komedie, Familie, Grøsser, Fantasi
Land: USA
Regi: John R. Cherry III
Spilletid: 91 min
Mediarating: 2.9 av 6

Serie: Ernest
| Ernest in the Army (1998) | Ernest Goes To Africa (1997) | Slam Dunk Ernest (1995) | Ernest Goes to School (1994) | Ernest Rides Again (1993) | Ernest Scared Stupid (1991) | Ernest goes to Jail (1990) | Ernest Saves Christmas (1988) | Ernest Goes to Camp (1987)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (18 kritikker)



Anmeldelsen:

En av de mest populære Ernest-filmene

Publisert: [ 2. August 2023 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:

 ( + )

Ingress:

På slutten av 1800-tallet forvandler det demoniske trollet barn til tredukker. Bygdefolket fanger ham og fanger ham i et tre. Det blir lagt en forbannelse over Ernest sin familiestamfar, som sier at trollet bare kan bli løslatt natten før Halloween, av en i Ernest sin familie. Som en del av forbannelsen blir også Ernest sin familien dummere og dummere i generasjon etter generasjon. Og nå er det gått 100 år siden trollet ble fanget og Ernest er dum nok til å slippe trollet ut med en feiltakelse…

Anmeldelse:

Husker jeg så filmen da jeg var liten på TV, men husket ikke mye av den. Ernest ble et fenomen etter at han ble en populær reklamefigur i USA. Det gjorde at han fikk sine egne filmer og dette er en av de mest populære av dem. Ernest blir spilt av Jim Varney som har et gummifjes og føles som en lightversjon av Jim Carrey. Han er dog ikke like dyktig å spille og føles litt overspillende til en hver tid, og Varney har et mer begrenset register enn Carrey. Ernest har et par fjes og de bruker han om og om og om igjen.

Det er en kul skrekkfilmstemning i starten. Dette har en del 1990-tallssjarme over seg. Dette er ikke så ille som komedie og er bygget opp som en eldre komedie. Manuset føles også ganske greit. Musikken er litt Er du mørkreddaktig. Det er mye spøker som kommer på løpende bånd. Alt som kan gjønes med blir spøkt med. Det er litt billigkomediepreg over filmen. Ernest kan også bli litt vel intens i disse filmene og man blir litt lei ham i lengden.

Effektene er okei utformet. En del av skrekkfilmeffektene er meget pratiske og det er mye tåke på bakken og annet som er litt småspooky. Trollet ser veldig 1990-talls ut, men digger effektene likevel. Dette er også mye bedre laget enn Troll-filmene også. Scenene med trollet er litt småskumle. Noen effekter som ikke er praktiske er mer tegnede og ser mer glorete ut og føles litt steinalderaktig daterte.

Jeg likte nok best filmen i starten, og filmen føltes litt lang i lengden, selv om den bare er 90 minutter lang. Ernest passer nesten ikke inn i filmene sine. Han er den rare karen som av alle blir sett på som en tulling og som bounder mer med barna. Filmen kan nok være litt skummel for noen barn, selv om dette er en film som passer greit for de barna som er omtrent midtveis i barneskolen.

Dette går i hekser, troll og en gryte av saker som hører hjemme i Halloween-land. Filmens tittel er Ernest Scared Stupid og den passer godt til filmen, fordi Ernest er både lettskremt og særdeles naiv og dum. Men samtidig er han en tegnefilmfigur som får mye juling og aldri tar skade av noe, annet enn at han får vondt, og han har en egen evne til å få til ting med en god porsjon flaks, tilfeldighet og mye prøving og feiling.

Konklusjon
Filmen føles litt som å se noen TV-serier på 1990-tallet i forhold til dagens filmer. Jeg tenker på at man blir bombardert med eldre effekter og en del som gjør at man blir litt ør i hodet og litt vondt i øynene etter å ha sett lenge på. Men i det store og det hele føles dette meget nostalgisk også. Filmen er også inne på noe til tider og har en del kvalitet over seg innimellom. Det blir nok troll mot slutten og da føles filmen nesten som en krysning mellom Gremlins og Critters bare med troll og litt dårligere.

Den er også meget over the top og føles som en litt hjernedød komedie med noe sjarme og spor av en tid som aldri kommer tilbake. Om du likte disse filmene på 1990-tallet, er dette en ganske grei opplevelse å se. Det er en del skrekk i filmen som gjør dette verdt å se for fans av eldre skrekk. Noen av øyeblikkene og stemningen er tidvis magisk, så kommer Ernest og ødelegger noe av inntrykket, eller skaper en utenomjordisk tilstedeværelse utenfor boksen. Med andre ord er det litt vanskelig å rulle trening på filmen som innimellom holder seg på fireren, men som føles noe billigere til tider også. Derfor ruller jeg en sterk treer og en anbefaling om du liker skrekk eller komedier fra 1990-tallet med praktiske effekter.