Vi følger Linda. Hun er ufrivillig singel og har mistet i livet. Linda har tapt ektemannen i livet for en yngre influenser ved navn Jeanett. Hun har en datter sammen med ektemannen og hun liker farens nye kjæreste bedre enn henne. Det blir heller ikke bedre av at Lindas beste venninne, Sigrid, nå er blitt bestevenn med nettopp Jeanett. Det gjør at Linda er redd for å miste henne også. Jeanett bestemmer at hun og Sigrid skal på tur til Norefjell for at Sigrid skal på tur og ligge med Peter, som er Lindas kollega. Den turen kaster Linda seg desperat med på, selv om folka fra jobben har sagt at hun ikke får bli med på den firmafesten på grunn av en affære med sjefen. Det er duket for en rølpete jentetur uten sidestykke…

Regien er ved Katarina Launing, som har en god del kjent i regiporteføljen sin i alt i fra Julenatt i Blåfjell, Kule kidz gråter ikke, Battle og episoderegi på ‘Hotel Cæsar’. Med Jentetur har hun laget en film som bygger på et sårt utgangspunkt. Vi snakker om hvordan det er å kjenne på at man blir eldre og mindre attraktiv. Hun mister ektemannen til en yngre modell og forholdet til datteren blir også litt borte. Det gjør at hovedrollefiguren Linda kjenner både på tap, savn og sorg. Hun burde prøve å komme seg videre, men tenker ikke helt klart. Dette er bare starten for snart begynner rølpet som jenteturen er full av. Og på jenteturen er selvsagt Linda det depressive tredje hjul på vognen.

Skuespillet er fint levert av Janne Formoe, Line Verndal og Ida Ursin-Holm, som er på tur. Janne Formoe kan komedie, og har den rette timingen på å levere de komiske poengene. Hun har dog noen tendenser til å gå for hardt inn i rollen, men det ligger sikkert i regiinnstruksene også. Filmen har en del morsomme scener innimellom, men det er ikke alle poeng som får meg til å ta på smilebåndet. Filmen er noe vulgær. De tar MDMA. Det blir mye vilt opplegg i filmen som da Janne Formoe skal filme rompehullet sitt men kommer borti facetime til sjefen på jobben så alle på jobben får se hennes mest intime opplegg.

Liker at filmen forsøker å underholde deg hele veien. Det viser også de mange artige birolleinnslagene i filmen. Her får vi se alt fra Anne Kath Hærland som vaginavokser, Hans Olav Lahlum ender opp med ufrivillig ball i munnen i BDSM, Anders Baasmo er lærer og i tillegg får du også se traverne Mads Ousdal og Anne Marie Ottersen. Det er også noe alvor i filmen, men det forsvinner i all den rølpete humoren. Med andre ord er det humoren som serves mest i filmen. Det gjør at vi ikke kommer så tett på rollefigurene som egentlig bare blir brukt i humorens tjeneste, mer enn å være noen man kan kjenne seg igjen i.

Konklusjon
Filmen har et enkelt konsept og bruker det greit. Det hele begynner litt tamt, men ble mer og mer morsom etter hvert. Filmen er spekket med humor når den først kommer i gang, men den er såpass skrudd til at det ikke kunne skjedd i virkeligheten. Med andre ord er dette litt 'over the top'. Men det hjelper noe på at den spiller på vanlige og reelle problemstillinger og tematikk. Det er ikke alt man forteller som det er i livet. Det er mange relasjonelle forviklinger i filmen, der alle til syvende og sist har problemer hvert på sitt sted. Alle er ulykkelige og tror gresset er grønnere på den andre siden. Til syvende og sist er filmen ganske så gøy å se, og det gjør at jeg ruller en finfin treer på terningen og en gir deg en fin anbefaling om du vil se noe lett norsk og komisk kvinnevulgært.