( - )

Alt starter med et bra med en felle der en må velge å brekke alle fingrene sine selv eller få sugd ut øynene sine. Ja, du skjønner at det ikke er et lett valg og innebærer mye smerte. Men etter denne første fellen får vi mer tid med Jigsaw. Han har et håp om å finne en måte å kurere kreften sin. Det gjør at han signer opp for et tilbud på en privatklinikk. Han viser seg fra en helt annen side enn i de andre filmene. Her prøver han å kjempe for sitt eget liv, men han blir litt for naiv og blir lurt opp i stry. Det tenker han selvsagt å hevne og det er premisset for filmen.

Jeg liker det jeg får i Saw X. Filmen har en spennende historie som spiller på flere strenger enn de fleste andre oppfølgerne i serien. Du får mye tid med Jigsaw. Han er en interessant figur, men jeg får ikke mye sympati for ham. Han prøver å virke nobel, men er i grunnen bare en sadist av ypperste klasse. Jeg stusset litt over rettferdigheten i måten fellene ble lagt ut på i filmen. De som hadde gjort mest fikk det lettest. Det er dog noen tvister i filmen og dette er ikke helt rett frem, og det liker jeg. Sist jeg så en så ekstrem film, var da jeg så Terrifier 2, som også hadde 18-års aldersgrense. Men selv om Terrifier 2 var ekstrem, så er dette mer proft laget og dette føltes enda et hakk hvassere i de mest brutale scenene enn Terrifier 2. Regien er ved Kevin Greutert, som har regissert Saw 6 og Saw 7, med andre ord vet han godt hva dette går i, og han klarer å videreføre det mørke, dystre og brutale preget på Saw X også.

Dette tar plass etter den første filmen i tid og det er et temmelig vellykket trekk. Jigsaw er døende. Vi får se at Jigsaw blir lurt i filmen, og jeg heier på ingen måte på ham, selv om filmen prøver å få oss til å gjøre det. Han er for ekstrem og hans påståtte valg i fellene er ofte bare en vits. Jigsaw er med andre ord litt i tåken, men vi kommer nærmere inn på ham. I denne filmen er han også litt mer sårbar. Han virker som om han bryr seg om noen, men har så harde prinsipper at det ikke er lett å skjønne seg på hvorfor han går så hardt ut. Han mener han har en kodeks og ikke dreper folk, men uansett hvordan man snur og vender på det så er han en seriemorder. Alle som blir forsøkt drept av seriemordere kan gjøre motstand og det er nok lettere å møte på en ‘vanlig’ seriemorder enn Jigsaw.

Den delen av filmen der Jigsaw er på privatklinikk er en rein dramadel og den delen er rolig lagt opp, som en slags: Stille før stormen-del. Når filmen kommer i gang igjen, ser den seg aldri tilbake og bare kjører på. Hardt og brutalt, med en søt hevn du ikke finner sidestykke til. Dette er som å se Taken, bare i Jigsaw-land. De fellene vi møter i oppbygningen mot slutten er så grusomme at jeg hadde problemer med å se på kinolerretet og måtte se bort fordi det ble alt for voldsomt. Jeg må si at disse fellene er blant det mest ekstreme jeg har sett i Saw-universet, men så er det jo ganske mye verre å se dette på kino enn på hjemmekinoen der man kan slappe mer av og ikke får det blåst så mye opp i både lydnivå og bildedetaljer.

Konklusjon
Det jeg digget med denne filmen er at den føles som en veldig god egen film. Dette står veldig godt på egne bein. Jeg synes fremdeles den første filmen er i en særklasse, men så er det jo mye enklere å lage den første filmen da man har all mystikken å spille på, enn å lage den tiende filmen i rekken. Saw X klarer seg derimot utmerket og føles som et friskt pust inn i den ellers så opptråkkede stien med torturporno fra ende til annen. Selve slutten på filmen var ikke allverdens, men ekstrascenen etter rulleteksten binder dette verket meget kult sammen med resten av filmene og skaper mye entusiasme.

Denne filmen er derimot slik filmen som heter Jigsaw burde vært, og dette er en langt bedre film enn Spiral. I Saw X får du en film som er tilbake på sporet igjen og dette er en Saw-film som sparker godt fra seg. Filmen er et must å se for Saw-fansen og skaper en stor optimisme inn i en serie som har slitt en del i flere filmer på rad. Jeg likte godt den første filmen og holder den som favoritt, men denne er ikke langt bak og holder så vidt til en femmer på terningen.