|
Anmeldelse av Paranormal Activity 2 - Film (2010)
|
Film: Paranormal Activity 2 (2010)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Grøsser
Land: USA
Regi: Tod Williams
Spilletid: 91 min
Datoer:
| 2010-11-12 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.7 av 6 |
||
|
Serie: Paranormal Activity | Paranormal Activity: Next of Kin (2021) | Paranormal Activity: The Ghost Dimension (2015) | Paranormal Activity: The Marked Ones (2014) | Paranormal Activity 4 (2012) | Paranormal Activity 3 (2011) | Paranormal Activity 2 (2010) | Paranormal Activity 2: Tokyo Night (2010) | Paranormal Activity (2007) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (32 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Velfungerende oppfølger
Publisert: [ 11. November 2010 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Etter å ha opplevd en serie av det de tror er innbrudd, setter en familie opp overvåkningskamera over hele huset. Det de får se er handlinger utfolde seg som er mye mer alvorlige enn innbrudd! Oppfølgeren til den umåtelig suksessfulle ’Paranormal Activity’ er her. Det vil si, dette er hendelsene som skjedde før, og som ledet opp til handlingen i film nummer én. |
|||
|
Anmeldelse: Slik den første filmen sikkert ble oppfattet svært forskjellig fra person til person, rent spenningsmessig, er film nummer to også en film som helt klart vil dele folket, gjerne både i to og tre deler. Veldig mange vil trolig synes det skjer alt for lite i starten, det er nemlig en meget lang og grundig oppbygning av fenomenet paranormal aktivitet denne gang også. Dessuten vil sikkert en film som dette oppleves både meningsløs, kjedelig og sikkert bare irriterende om man ikke evner å ta ting som det blir fremstilt og leve seg inn i personene og deres opplevelser. På den andre siden kan den lange oppbygningen oppleves, for oss som gidder å leve oss inn i det, som bare desto mer troverdig og filmmatisk heldig da man slik ikke bruker opp effektene for tidlig. Å starte skremmingen av publikum allerede etter noen minutter fungerer rett og slett ikke i en film som denne, en film som skal fremstå som 100 prosent ekte, troverdig og sann. At uttallige amerikanske grøssere fyrer av kruttet alt for tidlig, og slik videre blir som et langt gjesp, er i hvert fall ikke tilfellet med ’Paranormal Activity 2’! Om man derfor gir den en sjanse og videre holder oppe troen på den, ja så blir man da belønnet denne gang også. Istedenfor å bli servert ting alt for tidlig, blir man sittende å holde pusten i lang tid, nettopp fordi man ikke vet når, hvor og hvordan ting skal skje. Der enkelte ser kjedelige og mange repeterende hopp mellom alle husets kameraer, får dette andre til å sitte på nåler og aktivt kikke seg i hjel etter bevegelser i bildene. I dette siste tilfellet skapes derfor en mer aktiv og deltagende seer enn det de fleste skrekkfilmer makter å skape. De statiske kamerabildene forteller oss for eksempel ikke hvor vi skal se, og følgende går øynene som forvirrede og forventningsfulle trommestikker igjennom hele filmen. Når det så først virkelig skjer noe av det voldsomme slaget, ja så får man i aller høyeste grad også hjertet i halsen og ståpels over hele kroppen! Alt virker i det hele tatt veldig nøye planlagt og strengt regissert. Det er langsomt og nøsommelig oppbygd ja, men altså desto stort sett maksimalt fungerende når det først skjer noe. De fullstendig uforutsigbare hendelsene er for det meste vellykket plassert og gjennomført. Denne gang får vi også se reaksjoner fra både baby og hund, noe som hever intensiteten ytterligere. Som en sammenfletting av disse to filmene blir historiene effektivt koblet sammen, og en heftig avslutning tar historien til nye høyder og lukker det hele. Ved å ta i bruk lyd og bilde på en meget effektiv måte, oppnås maksimal effekt, spesielt et par steder i filmen! Om man skal reagere på noe så kan man jo også i denne filmen spørre seg om hvorfor i alle dager det filmes så mye hverdagslig, særlig i starten, uten at det forklares særlig rundt dette. Ikke minst kan det også oppleves litt frustrerende hvorfor enkelte personer ikke springer ut av dette demonbesatte huset når det hele står på som verst, de bor jo tross alt i et tettbebygd strøk! Det sterke med ’Paranormal Activity 2’, og også film nummer én, er at de er så hundre prosent gjennomført enkle, dokumentariske og påståelige. Noen vil sikkert hevde dette er alt for enkel film å lage i 2010, i tillegg også kanskje veldig lettjente penger. Når det likevel funker er det fordi den er så til de grader troverdig, at den slik slår knockout på de fleste andre fiksjonsfilmer og spenningsfilmer, og det sier jo bare litt. Skuespillet, som er en god grunn til dette, er så avslappet naturlig og lite filmmatisk at man begynner å tenke på hvorfor ikke Kate Winslet og Johnny Depp også begynner å spille like troverdig. Filmens styrke ligger altså i det banalt enkle, grunnleggende og primære i oss mennesker, noe den klarer å frembringe med bravur, også denne gang. Dette er tøffe filmer fordi de stoler på historiene de forteller og de følelsesmessige reaksjoner disse frembringer, uten å ty til overdrivelser eller for mye av det gode. Om enkelte likevel ikke finner dette spennende, er dette trolig veldig individuelt styrt og ikke filmen sin skyld. For oss andre er det derimot bare til å gå på kino! |
|||
