( - )

I en by hvor de fire elementene vann, vind, ild og jord bor side om side har Ember (stemmelagt av Leah Lewis) – av elementet ild – en stor drøm om å ta over familiebedriften når hun er klar, men problemene tårner seg opp når hun fylles av raseri og får et flammeinferno av et utfall når hun trenger å ventilere sinnet. Dette er noe hun er nødt til å kontrollere om hun skal ta over for sin aldrende far og en dag går hun ned i kjelleren for å få utløp for sinnet, noe som resulterer i at rørene og kjelleren fylles av både vann og den karismatiske Wade (Mamoudou Athie) – som er av elementet vann. Dette blir starten på et forhold som, til tross for at de er forskjellige elementer, utvikler seg til noe helt spesielt. Men i en verden hvor rollene er satt og veien er tråkket opp for dem, blir Wade og Ember kastet ut i en uventet tvist i verden hvor de er nødt til å trosse fordommer og tradisjoner for å kunne holde sammen.

Ja, det er så enkelt at vi er helt bortskjemt når det gjelder Pixar-filmer. De beste av dem er helt enestående gode filmer, de gode er klink femmer på terningen, mens de som er litt midt på treet er fortsatt gode filmer satt opp mot en generell beskrivelse av en helt OK film. De har klart å servere oss noen av de beste filmopplevelsene jeg har hatt gjennom første gang jeg så filmer som «Finding Nemo», «Wall E» og «The Incredibles» for å nevne et knippe av dem. Men så kom deres hittils siste film, «Elemental», og virker ved første øyekast litt underveldende. Har Pixar mistet teften? Skal det begynne å gå nedover nå?

Det er selvfølgelig inntil umulig at et selskap som Pixar skal klare å holde det gående gjennom så mange filmer over så mange år. Men jaggu har Pixar funnet opp kruttet både en, to, tre.. over 20 ganger. Jeg vil faktisk gå så langt at jeg sier at nesten alle Pixar-filmene er gode – på et eller annet vis. Jeg har selvfølgelig mange jeg liker, mange jeg elsker og noen jeg synes er OK pluss. Og etter at jeg nå har sett «Elemental» - uten noen som helst forventninger på forhånd – synes jeg at denne havner litt over gjennomsnittet. Det er ikke dårlig, men det er ikke toppnivå heller.

Det jeg synes blir litt for mye i denne filmen er hvordan den moralsk forsøker å styre oss i opptil flere retninger for at vi skal få inn under huden (både subtilt og overtydelig). Tematikk som innvandring, ta sin plass i samfunnet, overvinne hinder, leve ut drømmen, fordommer, samt forskjeller i samfunnet, har nok aldri vært mer synlig i Pixar sine filmer enn det er i denne. Vi har sett det i opptil flere filmer og gjerne porsjonert utover flere av filmene, men her er det kjernen og bakgrunnen for hele historien og det males med en tydelig bred pensel. Kan det være at Pixar blir mer og mer i ett med Disney-konsernet slik at deres agenda blir mer tydelig gjennom grener som Pixar også?

Når det kommer til hvordan filmen ser ut så er det også et viktig element når det kommer til Pixar. De har flere ganger brutt barrierer for hvordan animerte filmer kan se ut og det er ingen grunn til panikk når Pixar nok en gang gjør store ting for animasjonen. Ved å ta i bruk de fire elemente (jord, ild, vann og luft) har de fire sterke strenger å spille på, både individuelt og i samspill med hverandre. Det er dette jeg likte klart best og jeg synes det universet som Pixar har skapt er helt nydelig. Det er også så utrolig mye som ikke er utforsket og vi holder oss stort sett til to elementer (vann og ild) med utgangspunkt i ild, noe som vel gjør at det er ganske så åpent for Pixar og Disney om de ønsker å gjøre noe mer i det samme universet.

Dessverre så er altså ikke «Elemental» en ny storfilm fra Pixar i mine øyne. Den gjør mye riktig, samtidig som det både ser bra ut og lyder meget godt. Stemmene i den norske dubben er god, men den er noe med originaltale som virkelig gjør at det freser litt ekstra i leveringen av dialogen. Det er ingen superstjerner i noen av rollene og det er egentlig helt greit. Den mest kjente og kanskje mest distinkte er Catherine O’Hara (som ringer jula inn hvert år hun skriker ut «Kevin!!» ombord i flyet til Paris), men ellers er det ikke noe fokus som rettes i retning av noen av rollene og greit er det.

Historien er altså helt OK, om enn noe for aktuell og omstendelig, og det gjør at jeg synes at eventyret og de spenstige scenene bør ta større plass – uten at de gjør det. I stedet vies det enormt mye tid til hovedrollen Ember (stemmelagt av den relativt ukjente Leah Lewis) og ferden hennes fra liten jente til kvinne med ambisjoner og en smule lettantennelig temperament. Kurant, men kanskje litt kjedelig også?

Konklusjon:

«Elemental» er en visuell fest for øyet og det fungerer enormt godt at den skaper det artige universet som den gjør. Den gjør noen herlige krumspring med de fire elementene som gjør at jeg gjerne skulle sett mer av interaksjonen mellom alle fire elmentene. Jeg synes, tross det negative, at det er en koselig familiefilm som gir fin og severdig underholdning for alle aldre. Terningkastet blir dermed en svak, men god firer.