Vi følger doktorgradskandidaten ved kallenavnet ‘Babe’. Han er en forsker på samme felt som sin far, som begikk selvmord. Babes bror, Doc, er en regjeringsagent som jobber for et hemmelig byrå ledet av Peter Janeway. Når broren til en nazistisk krigsforbryter, blir drept i en trafikkulykke, mistenker Bebes bror at forbryteren vil komme til New York for å hente en verdifull diamantsamling. Babe finner seg en kjæreste som hevder å være fra Sveits. Like etter blir Babe overfalt av to dresskledde menn. Etter dette blir livet til Babe som en ‘katt og mus’-lek der han leker med ondskapen selv…

Alt åpner med at Dustin Hoffmann er ute å løper langs veien. En gammel mann låser inn en eske i en bankboks. Han drar avgårde i sin bil men bilen stopper i et gatekryss og han får ikke start på den. Da kommer en hissig annen mann og slenger ham huden full. Det viser seg at mannen som står fast er nazist og den andre hissige mannen er en jøde. Det kommer et enormt hat i jøden som begynner å kjøre i nazisten og han får start på bilen igjen. Jøden jager Nazisten og plutselig ender jakten i det begge ender i å krasje i en tankbil. Dessverre eksploderer tankbilen og begge dør i eksplosjonen.

Regien er ved John Schlesinger, som også har laget klassikeren Midnight Cowboy, som jeg har og som står på skal se listen min. Schlesinger er i storform med ‘Marathon Man’ og gjør nærmest alt riktig i filmen som fremstår som en stor klassiker. Filmen er basert på en roman fra 1974 med samme navn som filmen fra forfatter William Goldman. Dustin Hoffmann spiller veldig bra i filmen og er vårt ubestridte midtpunkt. Det er også andre store skuespillerprestasjoner i filmen som den tvers igjennom den uhyggelige personen som er filmens store antagonist. Han spilles så innbitt av Laurence Olivier at det nesten går kaldt nedover ryggen på meg. Musikken er levert av Michael Small. Den er ganske intens og minner tidvis om den i Planets of the Apes.

Det er ganske så mystisk start på filmen. Du får en trykkende stemning i filmen der man føler mye kan skje. Filmen er direkte spennende hele veien. Det skjer en hel rekke mystiske handlinger i filmen. En dukke eksploderer i en vogn i gaten. En mann dør i operaen. Maratonløperen blir bedre og bedre form. Han møter kjærligheten. Alle blir forsøkt knertet over en lav sko. Mannen i front er veldig tøff og tåler mye juling. Det er flere kurerer i filmen og de lever farlig. Du får et agentaktig spill.

Filmen er laget på midten av 1970-tallet, men har en relativt høy pacing. Det vil si at intensiteten er langt over den vanlige thriller fra 1970-tallet. Det vitner om en solid filmskaper. Det er veldig mange løse tråder i filmen og alle detaljene er det som gjør denne filmen svært fascinerende. Filmens historie er veldig uforutsigbar på en spennende måte. Jo mer dette nærmer seg slutten, jo mer intenst blir dette. Det er et eldre preg på filmen, men tempoet er alt annet enn gammelt.

Konklusjon
Filmen er svært solid laget og føles som en klassiker verdig. Alt kulminerer mot slutten mot den store finalen. Jeg trenger ikke si annet enn at det er nazister med og det er store verdier på spill. Hatet bygger seg opp mot overmakten. Liker enden på visen og filmen har mye krutt igjen mot slutten. Du får en gjennomført spenningsfilm med mye sitrende thrillerøyeblikk. Det er flere ganger man tror at enden på visen er nær. Jeg skal ikke avsløre så mye annet enn at dette må sees og oppleves. Jeg fikk lyst til å lese boken etter å ha sett filmen. Filmen har god regi, et tidsriktig bilde som oser av 1970-tallsthriller, en del action og en solid historie rundt det med masse løse tråder. Alt blir fortalt på en måte som underholder godt.