---

Ingress:

Vi treffer en helt vanlig familie som holder på med juleforberedelsene, men så skjer det noe helt ekstraordinært og lite passende. Mor og datter, far og sønn og hund og baby skifter kropper. Bli med familien som nå må prøve å holde fasaden, i hverandres roller uten å tulle opp livene til hverandre og samtidig prøve å få reversert dette rollebyttet, slik at de kan fortsette det livet de egentlig lever. Det som i alle fall er sikkert er at de lærer å sette pris på hverandre mye mer enn det som var tilfelle før rollebyttet…

Anmeldelse:

Julestemningen er det ingenting å si på i filmen. Dette kjører på allerede fra første stund med foreldrene i julekostymer og stuen stivpyntet. Der går selvsagt også juletreet ned for telling når far får polkagrishatten setter seg fast i julepynten. Man tror jo at dette skal være en julefilm der, men ikke hele filmen er like julete som starten, selv om dette tar plass i julen. Det er også mye god stemningsmusikk i filmen og det gjør at musikken pisker opp stemningen og gjør dette til en humørfylt affære.

Konseptet er ganske enkelt. Foreldrene og barna bytter kropper. Dette har vi sett en del ganger fra før i andre variasjoner. Med andre ord finner dette aldri opp kruttet på nytt. Liker hvordan skuespillerne spiller når de bytter hverandres roller. Det blir det mye humor ut av og det er der dette konseptet kommer mest til sin rett. Føler filmen burde hatt mer å spille på med manuset, men det er ikke så mye med filmen annet enn at dette er en julefilm og at de bytter roller.

Til tross for dette rare rollebyttet, så er våre rollefigurer ganske godt ved mot og alle er mer opptatt av at den andre som de har byttet med spiller den rollen ‘riktig’ enn å tenke på at de kanskje aldri kommer tilbake til normalen. Men det beste med filmen er å se hvordan familien lærer hvordan det er å være både ung og middelaldrende og det tror jeg mange foreldre og barn burde prøve å sette seg inn i hverandres situasjoner bedre.

Humoren i filmen er noe krampaktig, men ikke mer enn den pleier å være i en del av disse julekomediene som ‘pushes’ ut i hopetall. Du får en humorkombinasjon mellom slapstick, situasjonskomedie og forsøk på morsomme replikker. Handlingen kan bli noe flau til tider og det blir både fis og annet som ikke står høyest i kurs på humorhimmelen. Det er noe morsomt når hunden og babyen bytter plass, godt hjulpet av dataeffekter, selv om ikke effektene er de aller beste. Det virker nesten som om skuespillerne hadde det gøyere på settet enn det som kommer ut i filmen.

Skuespillet er ganske greit med skuespillere som Jennifer Garner og Ed Helms i front. Ed Helms er i alle fall typecastet i rollen som familiefaren i filmen. Det har han gjort grunnlaget for gjennom komediefilmer som Hangover-serien, Vacation og en del andre mindre kjente humorfilmer. Helms er greit nok morsom i filmen, men dette er ingen Hangover-kvalitet over. Dette er mye mer søtladet, koselig og simpelt i komikken. Jennifer Garner er kjent fra filmer som Catch me if you can og Pearl Harbor. Hun passer greit inn i filmen og blir det kvinnelige humortilsaget.

Regien er ved selveste McG. Det er mannen som gav oss Charlie's Angels-filmene tilbake på begynnelsen av 2000-tallet samt den fjerde terminatorfilmen: Terminator Salvation fra 2009. Han leverer en film på det jevne her og uten å overbevise mer enn vanlig. Fotoet er ganske vanlig formidlet og ingenting fancy saker. Likevel er dette passe semiproft til å utmanøvrere de fleste TV-filmer som det ofte er mest av i julesegmentet.

Konklusjon
Filmen er meget forutsigbar og byr på ingen tvister eller overraskelser underveis. Dette er ganske så rett frem hele veien, og filmen er noe treg i fremdriften i perioder, men tar igjen noe av dette med simpel humorpoenger som kommer tett fordelt gjennom hele filmen. Det er noe å le av mellom slagene, men føler filmen har mer humør enn latterbrølende komikk. Noe føles litt halvhjertet og filmen kunne levert bedre på både komikk og manus. Om du er ute etter en kvalitetskomedie er ikke dette filmen for deg, men det er noe underholdning i dette nok til å holde til en svak treer.

Filmen kunne også reddet inn noe med å være mer julete, så filmen hadde mer å spille på, men det kan være at filmskaperne prøvde å lage en film som ikke ble satt direkte i julefilmbåsen og kunne bli aktuell ellers i året også. Det er mest julefølelse i starten og på slutten, det i midten fokuserer på mye annet også. Men alt kommer med en pris, fordi jeg føler filmen safer for mye og ikke tør ta noen sjanser. Det er dog noe hjerte i filmen og det teller for noe. Likevel er filmen litt gøy å se, selv om dette aldri 'nailer' sjangeren eller overbeviser stort filmteknisk.