---

Ingress:

Vi følger en ung kvinne som skal reise på besøk med kjæresten til gården til hennes svigerforeldre, som hun skal møte for første gang. De har bare vært sammen i litt over seks uker. Hun har ikke tro på at forholdet vil bestå, men hun blir med på turen likevel. Det er snøstorm og hun er noe bekymret for at de skal kjøre seg fast, men han sier at de har da kjettinger. De kjører langt om lenge og kommer frem på kveldingen. Det blir en tur og et besøk noe utenom det vanlige…

Anmeldelse:

Filmen er utgitt som en Netflix original og det er veldig kult at Netflix tenker smalt også. Du finner ikke så mye særere enn nettopp filmskaper Charlie Kaufman. Han har laget en hel del fascinerende filmer i alt i fra klassikeren Evig solskinn i et plettfritt sinn og Being John Malkovich der han har manus til New York i et nøtteskall som han også har regi på. Kaufman har en svært leken måte å utforme sine manus på, der rollefigurene ofte får gjennomgå og plottet er originalt og lite forutsigbart.

I I’m thinking of ending things skal vi til noe som kan minne om noe David Lynchsk, men uten å gå helt ned den gaten. Jeg tenker på at filmen minner noe om en slags drøm mer enn en lineær historie. Det er mange små detaljer i filmen som dveles med og som blir veldig viktig for å forstå strukturen og hva som egentlig foregår i filmen. Med andre ord er dette en film man må bruke hjernen på.

Ting begynner med fokus på henne. Vi hører hennes tanker og hun tenker på å ende tingene. Men vi vet ikke helt hva hun vil ende. Er det livet eller er det forholdet? Gjennom filmen får vi se at hun tenker på seg selv som vinden som blåser gjennom tiden. På slutten får vi se ting fra en helt annen side. Da er det han som egentlig har vært i fokus hele veien og filmen blir snudd helt på hodet.

Alt er bygget på en bok med samme navn som filmen fra 2016 av Iain Reid. Filmen føles ganske normalt inn til ca en tredjedel inn i filmen der dette tar mer av. Der begynner foreldrene hennes å dukke opp i forskjellige aldre gjennom hele besøket. Ellers er det også mye rare momenter i filmen, som at de er innom et iskremutsalg midt på vinteren der det er mange på jobb. Filmen leker hele veien med presentasjon og format i den surrealistiske handlingen vi etter hvert utsettes for.

Fotoet er meget bra i filmen og den tekniske kvaliteten er solid og gjennomført. Charlie Kaufman har en god regi og får dette til å skinne. Manuset er lekent og fullstappet med detaljer og tvister som får dette til å bli en intellektuell opplevelse. Skuespillet er også med på notene og effektene i filmen er tilfredsstillende, selv om det ikke er så mange av dem. Filmen er nok ikke så dyr å lage, men likevel blomstrer denne filmen visuelt sett. Den er litt gjennomført mørk ‘vintersk’.

Konklusjon
Filmens handling ligger å ulmer under og selv om det ser ut som noe mørkt og dystert skal skje, så går ikke dette ned hele veien til skrekkland. Du får en veldig intellektuell film. Du vet ikke hva som skjer. Filmen leker litt med inntrykkene den prøver å gi deg. Det ser ut som om ting kan bli veldig uhyggelig på gården, men det er ikke godt å si hvor alt bærer hen. Men dette er et psykologisk drama. Filmen holder seg på beina og lander støtt, selv om dette er en veldig snål film. Den er svært original og føles svært Kaufmansk.

Mesteparten av filmen er bare samtaler og det er ikke så mye plott å henge seg opp i, men det er fascinerende å tenke seg frem til hvordan alt henger sammen til en hver tid. Det er mange utlagte spor og små detaljer som gjør at man hele veien har ting å jobbe med mot løsningen. Og selv om alt er meget snålt, så er dette en av de kuleste filmene jeg har sett på lenge. Jeg visste ikke hva jeg skulle forvente og var ikke sikker underveis på at jeg ville like filmen før slutten satt inn og jeg satt der med et etterforskende smil om munnen.

Men du bør være klar for en film som er noe i David Lynch-landskapet. Derfor anbefaler jeg bare dette videre om du liker intellektuelle kunstfilmer med mye rom for tolkning. Med andre ord er dette litt av en joker om du kommer til å like eller ikke. Enten omfavner du filmen som et mesterverk, eller så synes du bare dette er skikkelig tåpelig. Om du liker Kaufman er dette i alle fall lekent nok, jeg ruller en sekser og er begeistret over det jeg så. En film som virkelig har vokst på seg gjennom og etter filmen.