Historien om oppfinneren, magikeren og livsnyteren Willy Wonka står i sentrum når vi tas med på en reise som rommer mye, ikke minst hjerterom! En ung og optimistisk Wonka forsøker å gjøre alvor av drømmene sine om å starte sin egen sjokoladebutikk, men onde og griske folk kommer fort i veien for dagdrømmingen hans.

Roald Dahls mest kjente bok og favorittkarakter i Willy Wonka er gjenstand for portrettering i regi av Paul King, mannen bak de umåtelig populære Paddington-filmene. Og dette skal man ikke kimse av, for Paddington 2 er ikke bare allerede blitt en familiefilmklassiker - den er også nylig (uhøytidelig) kåret til tidenes beste familiefilm, faktisk.

Mye av dette skyldes nok Kings evne til å omfavne magien, sjarmen og menneskene han formidler historiene om. I Paddington mistet han aldri fotfestet om nettopp karakterene, selv med tilgang til enorme muligheter innen magi, over the top-effekter og datagenerert CGI. 

Så er heldigvis også tilfellet med Wonka. Her bades verken settingen i bylandskap, enkeltrom, actionscener eller musikalnumre i alt for mye synbar CGI, noe som gjør filmen filmatisk og levende, i stedet for kunstig, plastisk og kjip, noe alt for mange effekttunge filmer lider under. Her er det karakterene som står i sentrum og som driver historien fremover, ikke nødvendigvis påtvunget action, bråk og støy. 

I sentrum står altså Wonka, her spilt av sjarmerende og det som føles som en helt perfekt castet Timothée Chalamet! Han utstråler akkurat den iveren, naiviteten og optimismen som man skal ha, som pur ung mann, med livet og drømmene foran seg.

Wonka er dog fattig og eier ikke nåla i veggen, så han må ta til takke med å bo på et shabby vertshus hvor eierne tapper ham for både livsglede og de eventuelle småpengene han oppdriver. 

Parallelt er han drevet av minnene om sin avdøde mor, hennes elsk til sjokolade og drømmene om å engang få sin egen lille butikk, noe som er nedarvet i ham selv.

Jakten på drømmene fører ham til mennesker som både er onde, og snille, for sjokoladebransjen er åpenbart en beinhard en, i denne byen! Tre konkurrerende og sjalu sjokoladeprodusenter stikker nemlig kjepper i hjulene for Wonkas magiske talenter, samtidig som uante venner plutselig dukker opp både her og der. 

På veien møter han også på den knøttlille Oompa Loompa, en oransje liten kar med grønt hår som også lever av de søte kakaobønnene. I rollen som Loompa står Hugh Grant, for anledningen krympet ned til en snau meters høyde, og tildelt noe av filmens morsomste replikker og manus.

I det hele tatt preges Wonka i god grad av et gjennomsyret morsomt og vittig manus. Men det føles todelt. En del av humoren er på den ene siden veldig barnslig, ja nesten som utdatert, før man skjønner at dette er ment for de aller minste. Og så har man også en annen type humor, en mer sofistikert en, åpenbart mest myntet på oss voksne. Summen blir at regissør Paul Kings velkjente lune humor og varme, bekler også denne filmen veldig godt.

I øvrige roller ser vi også Sally Hawkins som Wonkas mor, Olivia Colman som artig, men vemmelig vertshusbestyrer, Rowan Atkinson i en morsom liten birolle som prest, og en haug med andre kjente, stort sett britiske, skuespillere. Underveis slår det oss hvor egentlig klisjéfulle grep og narrativ struktur også Wonka har. Her er en nokså klassisk historie om en fattig ung manns vei mot å realisere sine drømmer, hvor han møter på utfordringer og onde mennesker, får så backup av noen gode hjelpere, og underveis bryter man ut i sang og musikalaktige visuelle flotte scener. 

Men det er noe med regissør Kings solide gjennomføring som gjør at det likevel ikke oppleves som en klisjé, noe som i seg selv er en liten bragd. Unge Wonka i sentrum klarer å vekke lekenheten i folk, deres drømmer, og på veien tilby en magi som man ellers i livet kanskje har alt for lite av, spesielt i tunge tider, enten det er i fattigdom, konservative miljøer, eller andre personlige tøffe perioder.

Det er generelt en stålsolid base av menneskelighet her og i filmene til King, en underliggende hjertevarme, etiske og moralske forankringer i historie og narrativ utvikling, som gjør at man blir solgt, så solgt. Man treffer hjerterøttene, lattermusklene og tårekanalene på akkurat riktig sted - ikke for mye, ikke for ofte, og akkurat nok, i små doser. 

Wonka er derfor blitt nok en fulltreffer fra en regissør som man etter hvert skjønner virkelig har enorme kvaliteter og egenskaper i det å mestre denne komplekse, mangefasetterte og velprøvde genren, en type film som ofte blir overlesset, drukner i sett det før-elementer, men som her altså balanseres og regisseres meget solid. Som en herlig førjuls-eskapistisk opplevelse, kan ikke Wonka anbefales nok, der den bør ta et lass av førjulsbekymringer, stress, mas og kjas av skuldrene til de aller fleste. Den får også et klassiker-preg over seg, og føles som en film man umiddelbart vil se igjen, akkurat slik undertegnede også fikk etter å ha sett magiske Paddington 2 (2017).

Og så er det jo ikke til å komme unna at man får svært lyst på sjokolade, både underveis og etterpå her. Vi vet alle at sjokolade gjør oss glade, ja, det er jo faktisk også bevist - kakaobønner inneholder et stoff som pirrer og vekker tilfredshet i oss. Den samme energien speiles og formidles også igjennom denne filmen, og summen blir en filmatisk humør- og energibombe av beste og søteste sort! 

(Foto/Copyright: Warner Bros. Entertainment)