( - )

Som sjef for et TV-selskap sitter Frank Cross (Bill Murray) og nyter livet på en egoistisk og selvopptatt måte som bare han kan. Medfølelse og empati virker tilsynelatende å være menneskelige faktorer som Frank ikke er i stand til å ha, men det er helt til julen nærmer seg og han får besøk av tre spøkelser som viser ham fortiden, nåtiden og fremtiden. Er alt håp ute for Frank eller er det fortsatt en mulighet for at til og med han kan bli et bedre menneske og tenke på andre enn seg selv?

Jeg har sett utallige versjoner av historien om Ebenezer Scrooge opp igjennom årene. Ja, det føles ut som om det kommer (minst) én ny versjon hvert eneste år, hvor fjorårets animerte Netflix-film føyde seg pent inn i rekken. Men hopper vil tilbake omtrent 40 år så var det ikke så mange varianter ute, som jeg er klar over i hvert fall, og dermed virket det vel tilnærmet perfekt (den gang) å sette selveste Bill Murray i en slik rolle.

Og det er med bravur og full intensitet på det mest Murray-iske viset som Bill Murray («Ghostbusters» og «Groundhog Day») tar på seg rollen som den gjerrige og trangsynte surpompen Scrooge. Vel... Murray er kanskje ikke fullt så sur, men fellestrekkene med den «vanlige versjonen» av Scrooge er mange og så absolutt til stede. Litt av det filmen «Scrooged» gjør annerledes enn de fleste andre versjonene jeg har sett er at den ikke plasserer historien til tiden hvor den opprinnelige historien til Charles Dickens finner sted. Her er vi plassert i en mye mer moderne tidsepoke og får se hvordan en kar som Scrooge oppfører seg midt mellom pastell, permanent, synth-toner og overdrevne danse-moves. Og ja, det fungerer overraskende godt – spesielt i selskap med Bill Murray.

Regien er ved selveste Richard Donner som nok er best kjent for sine aller største suksesser «Superman: The Movie», «Superman II», «Lethal Weapon 1-4», «The Goonies» og «The Omen». Og midt inni denne smørja så finner vi altså selveste «Scrooged». Denne gang har Donner lagt bort spenning, action og eventyr (i den mer livlige formen) til side og forteller en litt mer nøktern historie om en mann som sitter som sjef for et TV-selskap, hvor julens budskap har forsvunnet for lengst. Og i beste Charles Dickens-ånd vet vi hvor ferden går og vi vet at det til slutt er julens budskap som triumferer (beklager om jeg spoilet historien om Scrooge for deg) – slik det vel skal være for en film som dette.

Jeg vet ikke helt om dette er min favoritt innen Scrooge-versjoner. Bill Murray er filmens store høydepunkt, men jeg synes ikke at manuset eller regissøren forvalter Charles Dickens sin historie på den beste måten. Det gikk fint an å flytte tidsepoken, men hjelper særdeles lite med tanke på at Murray, settingen og julestemningen er det eneste som taler for denne filmen.

Konklusjon:

Teknisk sett er denne 4K-utgaven ikke den første jeg ville brukt om jeg skulle vist frem det beste 4K-formatet har å tilby. Det fungerer helt OK, men det er en gammel film uten det største budsjettet, så det er litt vanskelig å finpusse nok til at man blir slått i bakken. Totalt sett blir dette en litt lunken treer på terningen.