Vi følger den idealistiske jordmoren, Anna, som prøver å spore opp bakgrunnen til en ung russisk jente på 14 år som dør under en fødsel. Hun følger spor i avdødes håndveske der dagboken blir en viktig ledetråd. Den fører henne rett til innsiden av den russiske mafiaen. Hun blir kjent med Nikolai og vet ikke at han er den som er ansvarlig for at de som dør ikke kan spores tilbake til mafiaen. Dagboken har viktige bevis mot Nikolais sjefer og informasjon som kan redde mange liv. Det er et nådeløst og farlig spill som Anna snører seg inn i…

Jeg husker godt da denne filmen kom. Det var en film mange snakket om og jeg hadde veldig lyst til å se filmen, men så glemte jeg den og da den dukket opp på Netflix nå, tenkte jeg at jeg måtte gi den en sjanse og det angrer jeg ikke på. Det fordi dette er en film du husker å ha sett. Den setter sine spor i deg og filmen glir av gårde med mange scener som får det til å knytte seg en del i magen din imens du ser på.

Ballet åpner med en pratescene som ender i et brutalt strupekutt med en sløv kniv. Der begynner filmen å sette standarden på blod og vold og vi får vite litt av hva filmen kommer til å romme. Det er en dramafilm av solid kaliber. Det er en del vold og brutalitet i filmen, sammen med noe sexscener som passer godt inn i denne skitne blandingen som kulminerer inn i mafiaens lyssky hverdag. Filmmusikken er solid utført og er med på å sette stemningen med fløyter og strykere i sentrum. Alt er med på å skape den uggne stemningen som kommer i det de udelikate likene dukker opp fra avgrunnen og kommer til overflaten på en avstøtende måte.

Alt spiller på kontraster mellom et idealistisk varmt menneske og den kyniske og iskalde russiske mafiaen. Man lurer litt på hvordan dette kommer til å brake sammen og hvordan det kommer til å gå med hovedpersonen Anna og hennes møte med mafiaen. Vi følger også Nikloai som er et nytt til skudd til den russiske mafiaen. Han viser at han ikke ønsker å være like kald som hans overordnede, men likevel er det mange gråsoner når man driver i en slik bransje der lik er ment for ikke å bli identifisert og alle som som kvittes med av diverse årsaker blir en hverdagslig og rutinepreget greie.

Filmen er laget av regissøren David Cronenberg, som best kan beskrives som kongen av Body horror og har Fluen fra 1986 som sin kanskje aller mest kjente verk. Men denne filmen er jammen meg en solid affære fra Cronenbergs regihånd og viser at Cronenberg også kan lage kvalitetsdramaer med godt filmatisk håndverk. Fotoet gnistrer og filmen føles veldig frisk hele veien. Det er en høstaktige farger over koloritten i filmen, som passer godt sammen med det lyssky som skjer i bildet. Filmen har mange closeups og med flotte kameravinkler for å fortelle historien mest mulig hensiktsmessig.

Dette er en mafiaskildring som skiller seg ut i mengden. Alt føles mer realistisk med brutale drap, men med mafiafolk som prøver mer å holde en lav profil, slik de nok hadde ment å gjøre i virkeligheten. Skytevåpen er byttet ut med mer diskret kniver og du får en del voldstunge scener der vi får se mord som får det til å gå kaldt ned over ryggen på oss. Skaperne skal også ha 'cred' for at filmen fremstår meget troverdig på de fleste plan. Det gjør at denne mafiaskildringen går inn på meg. Historien er veldig engasjerende og har mye følelser i seg. Det er også en meget lavmælt atmosfære i filmen. Volden er kald og brutal og Anna er filmens følelsesmenneske og står for en vi kan identifisere oss med i dette tunge kriminelle landskapet.

Skuespillet er meget treffende. Naomi Watts er i storform i sin rolle og gir oss den veien inn i historien som vi ønsker oss. Hennes rollefigur er noe naiv, men fremstår som et godt menneske som bryr seg om andre. Watts spiller henne med sjel og får frem hennes godhet og sårhet. Vi får også se Viggo Mortensen som Nikolai. Det er en rolle han virkelig briljerer i. Det gjør at han viser at han kan spille mer enn bare en blivende konge i Ringens Herre. Han spiller sin rollefigur med en mengde nyanser som viser at han ikke bare er tøff og hardbarka, men også har noe under det tykke skallet. Vi treffer også den kule Vincent Cassel som gjør en karismatisk rolle som en uberegnelig mafiakarakter som det ikke er så lett å bli klok på.

Konklusjon
Det er flere scener som virkelig sitter og til et drama å være er dette ytterst spennende til tider. Man sitter rett og slett litt ytterst på stolkanten i enkelte scener. Særlig er en scene meget voldsomt i en garderobe der et basketak på liv og død tar plass på en ytterst troverdig og dramatikk som virkelig engasjerer. Man føler alle slag og stikk i den scenen. Det er slike scener som gjør filmen til noe du involverer deg i og føler på kroppen.

Jeg er med andre ord glad for at jeg endelig fikk sett filmen, som er blant de beste Cronenbergfilmene, og det sier ikke rent lite for den filmskaperen har kommet med mye minneverdig film. The Fly er en større klassiker, men dette er virkelig med på notene. Cronenberg loser oss trygt og stødig gjennom filmen og viser at han har mye film i seg. Jeg vil si denne filmen er helt på høyde med A History of Violence, som denne filmen er litt å sammenligne med i brutaliteten i dramaet, også med Viggo Mortensen i hovedrollen og regi fra Cronenberg. Med andre ord er dette et must for alle som liker Cronenberg og ellers også noe du bør se om du klarer litt brutale mafiafilmer med spenning og noe følelser i blandingen.