---

Ingress:

Blant andre skip og allierte styrker, splittes plutselig en dag et konvoiskip på sin ferd mot Sovjetunionen fra de andre, og mannskapet må klare seg selv uten hjelp. Det er midt under den 2.verdenskrig, og tyskerne kan finne skipet når som helst. Mannskapet, som skal frakte sårt tiltrengt krigsmateriell, må selv ta kampen i egne hender når fienden nærmer seg faretruende…

Anmeldelse:

Den allsidige, effektive (12 filmer på 9 år!) og svært så tematisk varierende regissøren Henrik Martin Dahlsbakken, tar denne gang for seg sivile sjømenns historie og deres ufrivillige medvirkning i krigen. Om bord på det norske lasteskipet oppstår det underveis både indre konflikter, samtidig som det uerfarne mannskapet må ty til forsvar og våpen, selv uten noe som helst trening. 

I spissen står kapteinen, spilt av Anders Baasmo, hans reservekaptein, spilt av Tobias Santelmann, og et knippe andre sjøfolk som plutselig må gjøre alt de kan for å komme seg til mål. Samtidig oppstår det uroligheter og konflikter om bord.

Tematisk peiler Dahlsbakken og manusforfatterne innom interessante problemstillinger, inkludert maktbalanse, forhold og indre strukturer om bord på et skip. Dette er en interessant side ved filmen, selv om det ikke nødvendigvis står i front av handlingen. 

Som krigsfilm er Konvoi selvsagt ikke like storslagen og bombastisk som sine typisk amerikanske storesøsken, men de gangene det brukes action, CGI og annet voldsomt, føles det som å funke helt optimalt.

Spenningen sitter allerede fra første scene, hvor vi blir tatt rett med inn i kaoset og angsten om bord, mens en annen scene, lengre ut i filmen, er direkte neglebitende spennende!

Det er noe med at jo mindre og kompakt skildringen er, og utspiller seg, jo tettere kommer vi innpå karakterene og deres angstfylte scenario. Man må underveis hele tiden minne seg selv på at dette ikke var soldater, men altså sivile sjømenn, og hva alt dette innebar av angst, hjelpeløshet og uviss skjebne. Bra skuespillere og fordeling av karakterene ombord, gjør dessuten en velbalansert helhet i en film som til slutt også fremstår veldig emosjonell, men uten å bikke over i det overdrevne. 

Konvoi fremstår i det hele tatt som en velregissert, balansert og effektiv krigsskildring, om enkeltmennesker som aldri ba om å få bli med på jævelskapen de likevel havnet i. Som en krigsskildring litt utenfor de mer typiske store krigsslagene, er dette en historie om en liten “glemt” gruppe, slik også blant annet Krigsseileren fra i fjor var. Disse filmene minner oss om at det var tusenvis av sivile som også var med på å avgjøre krigen, og hvor små innsatser kunne være med på å velte store lass. Som underholdningsfilm er Konvoi effektiv og virkningsfull, men tidvis også noe annerledes - en ganske så uimotståelig egenskap, i et hav av langt mer generiske krigsfilmer. 

(Foto/Copyright: Fantefilm/Nordisk Film)