( + )

Vi følger to gutter som blir venner fra barnsben av. De vokser opp på Fittmyra (Fordi det blir født så mange under der) eller stedsnavnet Pajala i Sverige, eller Vittula som det heter på det lokale språket. Der råder den strenge læstadianismen, men det som er synd de fleste andre steder er kultur i Vittula. Hele handlingen sentreres rundt oppdagelsen av rock and roll. Det hele starter når farmoren til den ene av guttene dør og han får hennes bibel og lover å bruke den rett. Det neste han gjør er å bytte farmors bibel mot en rockeplate. Siden går det slag i slag og de blir selv lokale rockemusikere. Vi er med de to guttene i hele oppveksten deres i Vittula…

Filmen er basert på Mika Niemis populære roman fra 2001. Regien på filmen er av Reza Bagher, med Iransk bakgrunn. Han har laget en film som virkelig speiler den urnordiske kulturen og samfunnet rundt den. Alt starter med en kar som er på fjelltur alene langt oppe i det snøkledde fjellheimen. Når han er på tur alene, så begynner han å tenke over livet. Han husker tilbake til sin barndom. To barn henger sammen og vi får beskrevet starten og slutten for vennskapet gjennom filmen.

Dette er en oppvekstskildring der vi ser guttene gå fra barn til voksne. Vi blir vitne til mye rart i filmens handling. Vi får se at det er hardt å være barn i Vittula. Faren slår når gutten har gjort noe synd som å spille gitar eller annet syndig. Vaktmesteren på skolen er ute etter å løfte folk opp etter nakkeskinnet. Og så må man passe seg for den lokale pedofile mannen som alle er redd. Det fortelles også om en begivenhet når det kommer en farget til bygden. Da fylles kirken til randen. Det er moro når gutten sier han kan Esperanto og får oversette i kirken. Der er han kreativ og morsom i oversettingen, men gjør det på en overbevisende måte.

Men den mest definerende scenen for filmens tittel er nok scenen når gutta hører rocken roll på plate for første gang. Da spinner rommet rundt som en vinylplaten i platespilleren og lys og farger i rommet snurrer og skaper en ‘se lyset’-opplevelse hos guttene. Videre får vi se at det går like vilt for seg i en veldig morsom scene når ungene skal fremføre at de er rockemusikere på skolen. Da går alt så vilt for seg at nesten hele klasserommet blir rasert og frøken ligger forfjamset på gulvet. Det er flere fiffige bilder på at tiden går og guttene vokser til. Særlig er bildet kreativt i det vår gutt setter seg fast i ovnen og så vokser han i ovnen til han blir ungdom og bryter ut av ovnen. Vi blir også vitne til et saunamesterskap der det er Vituala mot Finland og ingen vil gi seg før de besvimer.

Filmen føles veldig rå og vittig. Det er en brutal verden vi blir stilt over for. Det er ikke lett å være barn og gutt i dette mannsdominerte samfunnet. Vi blir også med på deres seksuelle debut. Hovedrollefiguren får sin seksuelle debut med en finsk voksen dame med store bryster i et bryllup. Det er mange rare rollefigurer i filmen. Den rareste av alle er han som prøver å ha seg med alle guttene i nabolaget og kler seg ut som dame og prøver å dope dem ned. Men heldigvis er alle redd for ham. Filmen er full av slike rare rollefigurer som krydrer denne filmen. En som må nevnes er den artige gymlæreren som snakker morsomt svensk og er overpositiv. Han blir skolens nye musikklærer og representerer den nye given i filmen og håpet om å komme seg ut av lokalmiljøboblen.

Konklusjon
Dette er en film som både beskriver en oppvekst og ellers lokalmiljøet som er forankret i den nordiske urkulturen i gryten mellom samer, finske og svenske landskapet. Det er noen dampende og råe sexscener i filmen og de fungerer godt inn. Filmen lar aldri noe gå på kompromiss av beskrivelsen av folkene og det samfunnet har å by på. Vi føler vi kommer virkelig tett på Vittula. Filmen er morsom, sterk og alvorlig om hverandre.

Den er også universell i hvordan vi oppfatter det å vokse opp og det som skjer i møte med å være barn og skal komme inn i de voksnes rekker. Filmen stiller seg også spørsmålet om hvor det ble av alle folka man kjente i barndommen. Filmen føles ganske rå, levende og bruker humor som krydder. Populærmusikk fra Vittula er ganske kult laget og dette tar tak i meg og får frem latteren i meg, men det mangler noe i limet mellom humor og alvor som gjør at man i tillegg til å kjenne seg igjen også kommer mer inn i filmen. Men vil understreke at jeg anbefaler virkelig filmen om du ikke er av den pripne sorten som ikke liker bygderølp. Derfor får filmen en meget sterk 4 på terningen.