| Logo
Anmeldelse av Veien til fortapelse [ Road to Perdition ] - Film (2002)
Film: Road to Perdition (2002)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Krim, Drama, Thriller
Land: USA
Regi: Sam Mendes
Spilletid: 117 min
Datoer:
| 2002-10-04 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4.6 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (25 kritikker)



Anmeldelsen:

Mørk, kald, dyster og annerledes mafiafilm

Publisert: [ 23. Desember 2023 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Alt begynner i 1931 med at en gutt er ute å sykler i snøen med pipe i munnen. Vi følger Michael Sullivan som hjemme er en helt vanlig familiefar med en sønn som ser opp til ham. Men en dag endres dette forbildet for sønnen da han ser faren hva egentlig faren driver med. Det gjør at Michael endrer litt fokus i livet, men så spørs det om endringen kommer for sent…

Anmeldelse:

Alt begynner rolig. Dette er et realt drama med rolig driv. Filmen holder godt på tidskoloritten fra 1930-tallet og er litt mørk og kald med ikke så veldig mye følelser. Filmen fenger ikke like mye i starten. Dette er dog gjennomført mørkt hele veien og lagt opp som et mafiadrama. Handlingen er litt skrudd til noen steder med noe action, men dette legger seg på en innenfor det troverdige, og særlig på film.

Tom Hanks spiller godt i filmen og er et stødig midtpunkt. Likevel er dette en ganske annerledes rolle enn vi vanligvis ser ham i. Han spiller en mafiabøddel som reagerer når han mister noe kjært i livet. Det gjør at han søker hevn og samtidig prøver å sikre at sønnen tar den samme kriminelle løpebanen som ham i livet. Akkurat det motivet gjør at vi forstår rollefiguren litt opp i all volden og kriminaliteten.

Etter hvert som filmen skrider fremover, får vi mer og mer sympati for hovedrollefiguren, eller i alle fall at han ønsker å endre sønnen. Sønnen er med andre ord et viktig moralsk kompass i filmen. Han er den uskyldige og faren er den kaldblodige mafiakaren som har mange liv på samvittigheten. Vi ser filmen både fra faren og sønnens perspektiv. Det gjør at vi blir godt kjent med begge.

Filmen er godt regissert og har en grei historie i bunn. Sam Mendes står oppført med regien for filmen. Han har gitt oss klassikere som American Beauty og 1917, i tillegg til Jamesbondfilmer som Skyfall og Spectre. Her gjør han en film som er mye mer nedpå. Den er både mørk og dyster, men har noe følelser i seg. De kommer i alle fall litt og litt mer frem gjennom filmen. Produksjonskvaliteten er også god og filmen har en god tidskoloritt som tar oss tilbake 1930-tallet.

Konklusjon
Alt i alt er dette en god film, men den har ikke det største drivet. Det lider filmen noe av og jeg sliter litt i starten med å engasjere meg i filmen. Heldigvis har filmen noe spenning og noen scener jeg satte litt inntrykk i meg etter at filmen var ferdig førdøyd. Likevel er produksjonskvaliteten bedre enn drivet og jeg klarer ikke gi filmen mer enn 4 av 6 på terningen.

Men dette er en film jeg tenker tilbake på som grei, men ikke noe jeg vil si er klassikerpotensiale. Til det er filmen alt for traust og kald. Tom Hanks er dog et bra midtpunkt og han skaper både en distanse og en kontrast til oss som ser på. Han er jo en stillferdig mafiakar med blod på hendene og tar hevn på andre med blod på hendene.