Etter at store mengder kjemikalier blir tømt i Han-elven, oppstår et mutert sjødyr som angriper storbyen Seoul. Da er gode råd dyre og omtrent ingen klarer å stoppe sjødyret, men etter at en families datter blir tatt av sjømonsteret, prøver de å få henne tilbake og samtidig bekjempe monsteret samtidig…

Filmen er løst basert på en virkelig hendelse der en amerikaner dumpet kjemikalier i elven. Men virkeligheten rommer ingen mutanter og han ble stilt for retten og bare det. Men her har man altså skapt en monsterfilm ut av hendelsen. Dette er ikke ukjent og mange filmer er basert på noe som har rot i virkeligheten og som dras langt, som filmer som Bølgen, The Day After Tomrrow med mer.

Filmen kan virke noe voldsom til tider, men er ikke en typisk monsterfilm. Her kommer monsteret rimelig raskt ut i det fri og vi med det er det ikke så skummelt, i sterk konstrast til de fleste monsterfilmer der monsteret ikke vises før godt ut i filmen. Alt er også fortalt med godt humør. Det hele favner over flere handlingsmomenter. En jente er kidnappet av monsteret. Det snakkes om et dødelig virus. Og så har vi familien som prøver å finne sin datter og går mot monsteret, selv om styresmaktene ikke får til en skitt. Filmen handler dog ikke først og fremst om monsteret men er sett ut i fra familien som prøver å få familien samlet igjen.

Monsteret er filmens store trumfkort, men er det virkelig så godt laget? Monsteret er stort og beveger seg raskt. Det er stort og klumsete. Filmen har gode effekter forhold til tiden den er laget. Men monsteret kunne vært kulere designet. Det er litt mystikk i hvordan monsteret oppfører seg og ikke nødvendigvis dreper alle på sin vei. Dyret er ikke det beste laget med datagrafikk etter dagens standard og har ikke mange nok oppdateringer per sekund og har ikke alltid høy nok grafikk når det beveger seg raskt. Det ser noe bedre ut på nært hold.

Joon-Ho Bong har regissert filmen og han har laget en særegen film, men han nailer ikke dette helt til klassikerstatus. Da synes jeg han treffer bedre i filmer som Memories of Murder, Snowpiercer og Oscarvinneren Parasitt. Men The Host har sine stunder. Noe føles litt klovnete. Skuespillet er veldig tilgjort og krampaktig. Særlig når de skal virke lei seg etter at udyret tok jenta med seg ned i vannet. Det var litt kult å se Kang-ho Song, som er samme skuespiller som spiller faren i Parasite, men dette er ikke like godt spilt. Fotoet i filmen er dog meget godt gjennomført.

Filmen er godt laget, men historien i filmen kunne vært bedre. Likevel er filmen bra underholdende hele veien. Dette har mange fine stunder og øyeblikk mellom slagene og det er disse små pausene som er det vakreste med hele filmen. Det er der filmen griper tak i meg og får meg til å relatere meg til personene som leter etter sine kjære som monsteret har tatt. The Host er noe lang til tider og kunne med fordel vært rundt en halvtime kortere. Den drar noe ut og dette går for sakte fremover. Flammeeffektene på datamonsteret er ikke særlig overbevisende, men ellers er dette solid i forhold til tid.

Konklusjon
Det er bra med action i filmen, men dette har mye drama mellom slagene også. Med andre ord føles dette som en merkelig sjangerblanding. Om dette føltes helt vellykket vet jeg ikke. Misforstå meg rett, fordi dette er underholdende film, men ikke like solid som jeg hadde håpet på forhånd. Hadde filmen hatt enda mer å spille på enn bare den enkle historien i bunn og noe mystikk, så kunne dette med fordel ha vært hakket hvassere fortalt. Likevel ser filmen bra ut og den har sine øyeblikk. Spenningen kunne dog vært mer tilskrudd og filmen føles ikke voldsom nok når den stormer som verst. Skrekkelementene er ikke gode nok med et monster som ikke er særlig skummet, men heller ser mer klossete og snålt utformet. Slutten er dog noe mer intens og dramatisk og vekker oss litt opp igjen av det mer langdryge midtpartiet.