|
Anmeldelse av Machete - Film (2010)
|
Film: Machete (2010)
Kategori: Action
Land: USA
Regi: Robert Rodriguez, Ethan Maniquis
Spilletid: 105 min
Datoer:
| 2010-11-26 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.9 av 6 |
|||||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (45 kritikker)Podcaster episoder om film: (1)
Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||||||||
|
Anmeldelsen:
Rå og brutal action
Publisert: [ 24. November 2010 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
||||||||||
|
Terningkast:
Ingress: Han som alle trodde var en hvilken som helst løsarbeider fra gaten, den perfekte syndebukk for et uryddig politisk mord, viser seg imidlertid å være Machete, en legendarisk ekspolitimann med en dødelig innstilling. Etter å ha blitt forlatt som død og med sin familie drept, har han litt av et hevnoppdrag å fullføre, og det uten at noen i hans vei unnslipper hans mange macheter! |
||||||||||
|
Anmeldelse: Regissør Robert Rodriguez er tilbake med nok et hardtslående eventyr, denne gang med den evige birolleskuespiller Danny Trejo i sin første store hovedrolle. Trejo er som skapt også for denne rollen, og hans slitne og steinharde ansikt kan skremme vannet av selv den mest tøffe av oss. Med de mange tilhørende kjente skuespillerne, skapes et rikt og underholdende karaktergalleri som tidvis fryder, tidvis skuffer. Når denne filmen har fått den sjeldne absolutte 18-årsgrensen, sier det seg selv at dette er groteske saker. Helt fra starten av forstår vi hva dette skal bli. Et rått, skittent og meget voldelig actionepos, lydsatt med skummel og dramatisk musikk. Med referansser og filmatisk uttrykk som hentet ut i fra 60-70-tallsfilmer, virker det hele veldig godt gjennomført. Det skitne og lortete uttrykket er med på å skape den sterke stemningen, noe for øvrig både effekter og Rodriguez personlige stil forsterker. Dette er som en skitnere og mer grov variant av Tarantinos ’Kill Bill’, bare her med en like skitten mann i hovedrollen som den hevngjerrige engelen, og ikke akkurat en ren og pen Uma Thurman. Følgende blir heller ikke slaktescenene og volden på noen måte sensurert. Her flaggrer både hoder, armer og bein, og jammen meg får vi ikke også se tarmer og hjerner i fleng! Likhetene med nevnte Tarantino-film er i det hele tatt påfallende sterk, særlig i starten. Utover i handlingen vet vi heller ikke hva som skal skje i neste scene, noe som gjør filmen både underholdende og uforutsigbar så det holder. At handlingen både er maksimalt dobbelmoralsk og uspiselig, får så heller være. Dette er film med stor F og den tar seg selv aldri høytydelig, noe som gjør at man derfor heller ikke kan ta den for seriøst eller bruke særlig kritikk mot den på dette punktet. ’Machete’ skaper mange sterke sider, både skuespillere, karakterer, enkeltscener og det sterke visuelle uttrykket er tidvis godt og stødig. Humoren er også tilstede, skjønt da ofte som bekmørk og rå, men like fullt som en fin motvekt til alt det groteske. Likevel er det også noe ustødig innimellom, og alt er ikke like interessant eller morsomt. Dens sterke voldelige uttrykk er dessuten enkelte steder unødig sterk, det kunne liksom vært gjort mer humoristisk eller kunstnerisk, mer enn utelukkende kvalmende blodig. Med en litt mer stødig og sterkere regi kunne dette blitt meget så bra, skjønt underholdende er den da i god grad, for dere som klarer kjøtt og blod vel og merke. |
||||||||||
