Vi møter Ole Aleksander Filibom-bom-bom. Han er en liten gutt som bor sammen med mor far og hunden Puffen. De bor i det høyeste huset i byen. Vi blir med Ole Aleksander i det han får sin første venn, han går seg vill i byen og finner ikke tilbake og han gifter seg. Han er veldig selvstendig og går alene til butikken, og han arrangerer det største bursdagsselskapet i nabolagets historie. Og sist men minst kommer hans lillesøster Bitteliten til verden, da blir det mye fokus på henne og ikke på Ole. Det er mye å ta inn over seg for Ole Aleksander Filibom-bom-bom som vokser på sitt ansvar gjennom det han opplever…

Alt er bygget på Anne Cath Vestlys bøker om Ole Aleksander Filibom-bom-bom, og hun er også med å prege filmen med sin tilstedeværelse. Hun synger i åpningen av filmen og setter oss inn i hvem Ole Aleksander Filibom-bom-bom er. Vestly er også forteller i filmen. Vi fortalt en historie om da Oslo fremdeles var en småby. Alt finner sted på 1950-tallet der far var på jobb og mor var husmor. Det var en tid med optimisme etter andre verdenskrig og landet skulle bygges opp igjen etter krigen.

Jeg husker jeg leste bøkene som barn og filmen er tro mot Anne Cath Vestlys bøker. Filmen klarer også å få frem noe av stemningen bøkene. Likevel er ikke det alt filmen treffer like godt på. Filmen prøver å finne sjarmen, men dette leverer ikke helt varene. Ole Aleksander er litt sjarmfull, men føles ikke helt komfortabel med rollen i filmen. Filmen når ikke helt ut. Det blir litt lite dialog og mye fortellerstemme som gjør at filmen føles litt innadvendt skildret.

Handlingen er skildret fra Ole Aleksanderers ståsted. Det skaper et meget barnslig preg på filmen, og det gjør at filmen passer aller best for barna fra skolealder og nedover. Stemningen i filmen er gammeldags og traust, selv om den er laget 1998. Det er nok mye av det filmskaperne prøvde å skape av inntrykk, men filmatisk kunne dette vært et bedre verk. Liker ikke helt filmmusikken i filmen, som ikke passer så godt som den kunne gjort.

Synes filmen er litt voksenbarnslig laget. Den føles alt for omstendelig og samtidig for tam i sceneoppbygningen, på en slik måte at filmen føles alt for stillestående og jeg føler ikke at Anne Cath Vestlys historie når helt ut gjennom filmruten. Dette føltes med andre ord litt lite spenstig filmmessig og samt litt for kjedelig selv til barnefilm å være.

Regien er ved Anne Marie Nørholm, som fra før har vært med på en rekke filmer som klipper for Orions Belte, Reisen til julestjernen og Løperjenten, i tillegg til regi for TV som Thomas P. og Johnny og Johanna. Hun gjør en helt ok film med denne barnefilmen. Filmen er laget med mye oversiktsbilder og mye klipp fra forskjellige vinkler. Filmen er også litt blass i fargene med alt for mye femtitallsfarger uten at det beriker uttrykket som føles for blast og tamt. Filmen er likevel okei laget, men langt i fra noen innertier.

Konklusjon
Dette føles ikke som det helt store. Jo mer jeg ser, jo mer mister jeg interessen for filmen. Det er mange gode og kjente skuespillere med i filmen, men de skinner ikke og det er mer filmskapingens del og ikke skuespillernes. Det er mulig filmen falt i smak på slutten av 1990-tallet, men dette har ikke holdt seg særlig godt. Likevel er det en grei barnefilm som de voksne som vokste opp med filmen kan presentere for småkrypene deres. Jeg så filmen for første gang nå, og har sett såpass mange bedre barnefilmer enn dette, men filmen skal ha for at den er tro mot bøkene og tiden alt skal være fra, men det kunne vært mer 'svung' over filmen likevel. Men det blir terningkast tre og en brukbar film som nok fungerer best for fansen av bøkene.