Vi følger Tom Welles som er en privatetterforsker. Han får et oppdrag fra en rik kvinne som nylig har mistet sin ektemann. Det er ikke spor av ektemannen utenom en filmrull som viser en avkledd jente som blir drept foran kameraet. Han får i oppdraget om å etterforske filmen videre. Han kan ikke så mye om miljøet, så derfor allierer han seg med pornografifilmselgeren Max. Sammen drar de inn i en underverden de ikke kjenner konsekvensene av…

Alt åpner med en filmfremviser som lyser mot mot oss i det de som har vært med å lage filmen popper opp. Vi får dannet et bilde i starten av en kjærlig familiefar og en svært dedikert mann i sin jobb som etterforsker. Han får en film i hende som han tror er en såkalt snuff-film, men det sies at slike filmer som oftest er fabrikkert for å tjene penger på dem. Det er en eldre, rik kvinne som gir ham filmen og spør om han kan se på filmen og si hva han tror om hva den egentlig inneholder av spor. Eventuelt etter ektemannen. Han får beskjed om å ikke gå til politiet, ikke kopiere filmen, men finne ut om hvem som lagde filmen og om jenta har det bra i virkeligheten.

Filmen er regissert av Joel Schumacher som er mannen bak en av mine ynglingsfilmer i Falling Down fra 1993 med Robert Duvall og Michael Douglas. I tillegg har han en rekke kule filmer i beltet som Tid for hevn, Tigerland, The Lost Boys og Phone Booth. Man skal heller ikke glemme at han lagde kalkunen Batman & Robin i 1997, som nok var mer et skudd i mørket, heller enn å fortelle noe om genialiteten til Joel Schumacher som filmskaper. I denne filmen synes jeg Schumacher lykkes å skape en veldig mørk, dyster og skitten stemning. Det er ofte lite lys i scenene og dette viser filmskaperen ønsker å gi et dystrere preg også på fotoet i filmen.

Du får en litt uggen følelse og får lyst å se litt bort når du ser dette, selv om du jo vet at det ikke er ekte. Og det sier noe om at Schumacher treffer en nerve i deg som filmtitter. Det er veldig stemningsskapende musikk i filmen i det litt dramatiske hjørnet med en mystisk vri på stemningen i det musikklandskapet som ofte blir brukt i krysningen mellom fantasy- og skrekkfilm. Ellers er bildet veldig grått, brunt, svart med et mørkt slør over hele bildefilteret på filmen. Filmen er kult klippet og du får en følelse av å bli en del av etterforskningen for å lete etter spor som kan verifisere filmen de går etter. Filmen viser en blanding mellom å vise det etterforskeren ser igjennom av bilder, dokumenter og filmer. I tillegg kommer oversiktsbilder av etterforskeren som går rundt og etterforsker og intervjuer folk.

I front for filmen finner vi Nicolas Cage, som ofte spiller en ‘good guy’, og det gjør han også i 8MM, men hans rollefigur må virkelig kjempe for sannheten, noe av dette er det som driver filmen fremover der de fleste andre ville gitt opp for lenge siden, fordi det de begir seg inn i er alt for sort som et hull du helst vil komme deg ut av. Nicolas Cage passer godt inn i denne filmen og han bruker sitt fromme ansikt hele veien i filmen, også inn i de dype daler og mørke skoger.

Med andre ord en film der hans rollefigur ikke virker helt påklistret. Dette minner nok litt om filmen Johnny Depps ‘Den Niende Porten’. De er like mørke, men der ‘Den Niende Porten’ drar dette inn i det overnaturlige hjørnet med demonisk opplegg, dras man i 8MM mer inn i en annen syndens bule, men som føles mer i det ‘troverdige’ hjørnet i et landskap få egentlig har noen kjennskap til. Etter hvert kommer også Joaquin Phoenix inn i bildet og han gjør en solid rolle. Ellers medvirker også James Gandolfini (Mr. Spranos), Peter Stormare (Fargo) og Catherine Keener (Being John Malkovich).

Det blir mye bilder av at Nicholas Cage ser på film og analyserer. Så er det tatt noen snarveier på enkelte punkter som at man kan forbedre et bilde uten kunstig intelligens. Men det er blitt brukt så mye i film fra før at jeg ikke nevneverdig trekker så mye på det. Fotoet streifer over pornofilmer i, men det dveles ikke ved dem og kameraet bare sniker seg innom og så får man se hvordan de rundt reagerer på disse filmene som ville gjort de fleste direkte kvalm mer enn opphisset. De finner ut at det er mye snusk i snuff-miljøet der de samme kvinnene er med i flere filmer og tilsynelatende dør.

Jeg registrerte at jeg ser at filmen har fått svært varierende kritikker. Tror dette omtaler så mørke saker at det byr mange i mot. Derfor er det nok en del som avskriver filmen av den grunn som spekulativ underholdning. Men for min del er det bra at slike miljøer også belyses i filmens verden. Ikke for at folk skal bli direkte underholdt av det, men jeg synes at filmen er sterk å se og måten hovedrollefiguren går helt totalt inn i dette, gir meg et håp om etterforskere som vier seg til å komme til bunns i vanskelige og mørke saker. Denne rollefiguren er også vært moralske kompass i filmen. Så får man synes det man egentlig vil om slikt, men verden er ikke bare en dans på roser og det finnes jo slike miljøer som omtalt her. Ikke det at alle skal dykke inn i det, mulig jeg er naiv, men dette virket på meg passe autentisk, uten at jeg er noen som helst ekspert.

Konklusjon
Filmen er gjennomført mørk og har et dystert og seigt dramapreg over seg hele veien. Og selv om det er en god porsjon snusk, snuff og tidvise grove doser av vold til tider, så er dette ganske så bra filmatisert. Jeg synes dog ikke at filmen er altoppslukende, men er absolutt verdt å se om man tåler slikt innhold og er herdet av skrekkfilmer og lignende. Dette er i alle fall meget gjennomført og har en seriøs tone hele veien.

Det var dog ikke alt som føltes like interessant i filmen. Følte eg mest ble en betrakter mer enn en som engasjerte meg skikkelig i handlingen. Dette er jo såpass far off, og selv om hovedrollefiguren kjører en hard linje, dette blir som en slags Taken bare i den mørkeste form du kan tenke deg og lenge ikke så thrilleraktig.

Og så vet jeg ikke helt hva jeg skal synes om at hovedrollefiguren føler så sterk avsky at han også selv straffer. Jeg er lenge med på det filmen gir meg, men så får jeg også en viss bismak av å følge dette. Det var nok meningen at filmen skulle få meg til å føle på denne måten. Filmen får meg rett og slett til å ta sterk avstand til det vi møter, og dette blir på ingen måte noe spiselig. Tror dette er laget slik at man skal føle på dritten selv. Selve slutten er også noe dramatisk og passer godt sammen med resten av filmen, men vi ser at Cages rollefigur blir preget av det han opplever, men han ser seg aldri tilbake og kjører på.

Jeg så mest filmen for å anmelde den, og kommer nok ikke til å se den igjen. Er derfor litt rådvill på terningkast. Synes ikke dette gikk hele veien hjem, men langt på vei anerkjenner jeg at dette er en vellaget film som gjør mye riktig. Så får man diskutere opp og i mente hva man egentlig synes innholdet. Følte dette ble som en blanding mellom litt av ‘Den Niende Porten’, en dose ‘Get Carter’ fra 1971, bittelitt Taken og kanskje en tvist av ‘Hostel’.