( - )

Det hele spinner så rundt 1. desember når norske Thea kommer hjem og finner ut at kjæresten frir til henne. Hun tar ham med til Norge for å feire jul sammen hennes norske familie. Det blir en julefeiring de sent vil glemme og spennende for begge parter. Hun viser sin indiske forlovede frem til den helnorske familien sin som ikke vet om frieriet. Det blir det mye moro av og at han skal ta del i alle de norske tradisjonene og all den norske maten. Men jul blir det uansett og dette blir en spesiell jul for familien og ham som får kultursjokk…

Etter at vi fikk to sesonger med den koselige og morsomme serien, Hjem til jul. Derettter fik vi Julestorm. Men dette er Netflix sitt norske bidrag til julen 2023. Og hva får vi så her? Det står i starten av filmen er inspirert av virkelige hendelser. Det gjør at man tenker at dette kan bli noe minneverdig. Dette er lagt opp som en komedie som spiller på kulturer som møtes i julen. Liker nok best filmen når den foregår på norsk. Det hele blir mer upersonlig når det snakkes engelsk.

Skuespillet er greit i filmen. Castet er besatt av Ida Ursin-Holm som minner om en yngre versjon av Line Verndal. Hun spiller med sjarm og er den blonde norske kvinnen i filmen. Kanan Gill spiller hennes indiske kjæreste. Marit Andreassen er en god skuespiller og er ganske godt castet i filmen. Hun gjør mye ut av seg som vanlig og leker med denne moren som skal feire jul sammen med datteren og et overraskende indisk tilskudd i familien. Det er litt morsomt at Erik Foldestad spiller broren til hovedpersonen. Han er for meg det friskeste tilskuddet til filmen og leverer de morsomste situasjonene på sitt vanlige Follestad-vis. Du får også innslag av Veslemøy Mørkrid og Mads Sjøgård Pettersen.

Filmen gir deg en del julestemning og filmen er passe varm, lett og julete. Vi får en jul på fjellet med snøkledde vidder og alt som vi forbinder med jul. Så er denne inderen det fargerike bidraget i filmen. Filmen er både koselig og litt småmorsom, men det er ikke alt som når helt hjem. Likevel er dette greit å se for å spe på julestemningen i heimen og få julefreden til å senke seg. Dette handler jo om julen og vi blir med på flue på veggen i en vaskekte norsk familiejul med en ny eksotisk mann i familien.

Det lages snømann, nærmere bestemt en indisk snømann. De går på ski og det er mange artige juletradisjoner. Det blir mye problemer når den nye inderen i familien ‘prøver å øse ut av sine indiske tradisjoner i julen. Det blir sterk mat og annet som skaper skjær i sjøen, sammen med andre endringer i juletradisjonen som gjør at den døde faren i huset ville snudd seg i graven av. Det blir isbading og alt spinner rundt motsetninger. Og selvsagt kommer nissen også.

Konklusjon
Det er ikke så mye som skjer i filmen og komedien er ikke av ypperste klasse. Jeg føler det hele er mer haha-morsomt og mer komisk velmenende, enn fungerende i sin helhet. Poengene prøver å skape så mye moro ut av motsetninger som mulig, men det er bare det at manuset kunne vært morsommere og handlingen er litt platt til tider. Alt føles svært forutsigbart og det er ikke noe spenning, tvister eller dramatikk i filmen å spore. Det blir forsøk på noe flau komikk mellom slagene og situasjonskomedien kunne vært smidigere.

Det er også svært mange klisjeer som kommer på løpende bånd hele filmen i gjennom. Dette blir rett og slett for lettbeint og for lite utfordrende. Det er varme i filmen og det er jul, men der stopper også fascinasjonen for filmen. Med andre ord blir dette ingen ny julefilmklassiker, selv om den fungerte på det viset at den fikk meg litt i julestemning. Jeg ruller derfor en svak treer på terningen for en film som kunne vært gjennomført mer spennende og enda spenstigere. Det virker som om det safes for mye i filmen og manuset kunne med fordel ha hatt mer krydder.