( + )

Rocky og Ginger rømte fra hønsegården i sin ungdom og lever nå i det fri. De er blitt foreldre til en ung høne ved navn Molly, som liker å gå sine egne veier og er sta, akkurat som moren sin. Ungdommen, Molly, vil ikke leve mer i høneøyen de lever i og vil ut å oppleve verden og prøve ut livet på en gård. Hun synes hun skal få være fri til å leve det livet hun vil. Derfor rømmer hun og treffer en annen lykkejeger. Sammen drar de til en kyllingfabrikk der livet ser ut til å være bare fryd og gammen, men det viser seg at ikke alt er så forlokkende med denne fabrikken som viser seg å være noe helt annet enn den trygge friheten…

Jeg likte godt flukten fra Hønsegården da den kom, og har nettopp sett den klassikeren om igjen, derfor var jeg ganske så spent på hva oppfølgeren ville gi meg. Og min første tanke er at det er kjekt å være tilbake i dette festlige og herlige universet igjen. Jeg liker dette nye kyllingeventyret og det å flytte handlingen til et nyere kyllingproduksjonsfabrikk er en ganske god ide og en god ny vei å skape en spinne en ny film rundt. Synes historien er fint lagt opp uten å gjenta seg selv for mye.

Alt er laget av Aardman Animation. De har laget mange klassikere opp igjennom tidene med Flukten fra hønsegården-filmene, Wallace and Gromit-filmene og Sauen Shaun-filmene. De har skapt en helt egen animasjonsstil med leirefigurer med smarte dyr i mange av rollene. Og det har vært en suksessoppskrift fra Aardman Animation. De er eksperter på den svært så tidkrevende stop-motion-animasjonen. Det de lager er som regel en hit og denne nye Flukten fra hønsegård-filmen er jammen meg ikke så verst. Dette er gjennomført herlig utført. Liker disse modellerte hønene. All den fiffige og visuelle humoren er på plass. Det gjør at man får en skikkelig godfølelse allerede fra starten av. Digger de små detaljene i humoren som at når en høne blir oppspilt så slipper hun et egg ned.

Det er mye som er på spill i den nye filmen. Hønene tenker igjen på fellesskapet. De skal ha alle med seg i friheten. De får i alle fall nok å stri med. Hønene blir bokstavelig talt hjernevasket i leiren med en elektronisk dings rundt halsen slik at de ikke har sin egen vilje og synes alt bare er godt. Denne fabrikken minner litt om konsentrasjonsleirer, bare utført på en mer barnevennlig måte i hvordan den er beskrevet på. Dette minner en del om Michael Bay-filmen The Island. Der var det mennesker som bodde i et anlegg og det viste seg at de kun levde som kloner for sine verter om de trengte nye kroppsdeler. Og hver gang noen ble tatt bort så ble det sagt at de vant i lotteriet og det er det også her.

Du kommer tett på rollefigurene og du heier på dem hele veien. Molly er den nye tilskuddet på stammen og hun passer godt inn i flokken. Hun er akkurat like sterk og egenrådig som moren var i første film. Hun er sta og rebelsk som ungdom og rollefiguren er noe tenåringer kan kjenne seg igjen i. I tillegg får vi treffe Rocky og Ginger igjen, i tillegg til de andre hønene, den gamle hanen og musene. Den skumle og onde kvinnen i front minner nok mest om Dr. Evils kjæreste fra Austin Powers-filmene, i alle fall i utseende. Tror hun her også er mye smartere og mer utspekulert. Det blir også noen gøye nye navn som ‘Sir-Eat-A-Lot’.

Konklusjon
Historien er godt lagt opp og dette er en real oppfølger. Denne filmen har mye å spille på, men er ikke like fiffig i historiefortellingen som første film. Alle rollefigurene ser veldig morsomme ut på en veldig sjarmaktig måte. Dette er med andre ord god underholdning. De er veldig søte disse hønene, musene, kyllingene og hanene. Dette fungerer godt og føles passe herlig, men første film er fremdeles den beste, selv om dette er et solid tilskudd på stammen til Aardman Animation.

Det viser at Aardman fremdeles kan sin animasjon. Flere scener i filmen er mesterlig lagt opp og det er en stor detaljrikdom i bildet. Det gjør dette til en virkelig gøy film å se og jeg premierer filmen med fire sterke øyne på terningen. Om du likte første film, så er oppfølgeren obligatorisk å se. Den har mye kvalitet ved seg og fortjener skryt for underholdningen den skaper, selv om andre omgang føles litt lettere på flere måter enn første film, der det stod litt mer på spill. Men det som er sikkert er at dette også er en film for hele familien.