( + )

Livet på jorden går sitt vante gang i det det oppstår en del grunnstøtinger av skip. Noe er i gjerdet, men de vet ikke helt hva. Vi følger en familie som er på ferie New York med mor og far og en tenåring og et eldre barn. De leier et hus men noe rart begynner å skje. Det hele starter med at et skip grunnstøter på stranden. Når de kommer tilbake til huset, så slutter telefoner og internett å virke. Det neste som skjer er at den som eier huset kommer tilbake for å inspisere huset og ønsker å bo sammen med familien som leier der. Det synes familien som ferierer er ganske så rart. De lurer på om det er de rette eierne de har med å gjøre, men det er ikke så lett å vite hva som skjer uten noe å kommunisere med…

Det hele åpner med fokus på jordkloden og noe er i gjerdet. Deretter dukker vi ned til familien på tur. Vi treffer paret i front og ikke lene etter kommer det øyeblikket da Julia Roberts ser rett inn i kameraet i et close-ups og sier hun bare fucking hate people er det første kule øyeblikket i filmen, og dette kommer bare noen minutter inn i filmen. Og vi hører flere ganger at Julia Roberts rollefigur banner en hel del ganger i filmen. Men stemningen er til å ta og føle på etter dette. Du får også en referanse i filmen til Venner for livet, som den yngste i familien bruker for å søke bedre stemning.

Filmen bygger på en roman av Rumaan Alam og det er Sam Esmail, som har skrevet både manus og er regissør for filmen. Esmail er mest kjent for å ha skapt den kritikerroste og kule TV-serien, Mr. Robot fra 2015, og han skapte også TV-serien, Homecoming i 2018. Han har også hatt regi på en del mindre kjente filmer før dette, men dette er hans store film-gjennombrudd og han har fotosamarbeid med Tod Campbell, som han også jobbet med på de nevnte skapte TV-seriene. Skuespillet i serien er svært solid med profilerte Julia Roberts med en rollefigur som misliker folk generelt sett i front. Rundt seg har hun rutinerte Ethan Hawke (Boyhood, Før Soloppgang, Dagen er din) som hennes ektemann, Mahershala Ali fra Moonlight som den sindige huseieren. Vi møter også Myha’la Herrold, fra TV-serien Industry og filmen Bodies Bodies Bodies, som den kalde huseierdatteren, Amanda.

Kameraet er med på notene og er svært særegen og er Tod Campbells verk. Kameraføringen er nesten et lite kappittel for seg selv. Den er ganske kul og spesiell. Liker den glidende føringen av kameraet. Nesten som om kameraet alltid flyter litt frem og tilbake i scenene. Noen ganger er det også innslag av at kameraet står helt i ro og noen ganger brukes dronelignende kameraføring og bildet spinner litt opp og ned og vi ser ting ovenfra der kameraet tilter litt. Dette ser vi blant annet i det de er ute å kjører og så drar vi opp i skyene, får en regnbueeffekt i linsen og så ser vi bilen kjøre under. Det er også en kul kameraføring i det Julia Roberts rollefigur går opp trappene i huset og kameraet ser det ovenfra og spinner rundt med trappene som gåes i. Og slik utradisjonell kameraføring er det gjennom hele filmen.

Det er et litt mystisk skjær over filmen i starten. Både musikken og alt ligger opp til at det har skjedd eller skjer noe med verden befolkningen på jorden. Filmen er litt seig i oppbyggingen og det kommer hele veien en snikende følelse av at noe er galt, men ikke helt hva som er skjedd. Vi lurer på hva vi kan stole på og ikke. Det er i grunn en god del paranoia i filmen som minner litt om starten på skrekkfilmer og lignende. Filmmusikken er hele veien svært mystisk og varslende om at noe fælt skal skje. Det sies at filmskaperen ba komponisten overdrive med vilje, og dette er absolutt med på å sette stemningen i filmen, slik at dette føles som en vond drøm mange ganger.

Konklusjon
Visuelt sett er filmen meget pen og dette føltes mer som en kunstfilm enn en blockbuster. Hadde det ikke vært for filmens overdrevne musikkbruk hadde nok filmen føltes meget treg. Det spennende med filmen er å finne ut av hva som egentlig foregår. Filmen får meg til å tenke, men det er filmens innpakning som tiltrekker meg mest, og ikke selve handlingen. Plottet er mer tregt og minner mest om en dramaversjon av War of the Worlds med Tom Cruise, med noen elementer av en annerledes vri på M. Night Shamalans ‘The Happening’ fra 2008.

Det er noe urovekkende med innpakningen, men selve innholdet er litt seigtflytende og har ikke så mye driv som mange kanskje skulle ønske av en slik film. Filmen prøver å fange vår verdenssituasjon og hva som kan gå galt om verden slik vi kjenner den, med utstrakt bruk av teknologi skulle begynne å gå under. Dette fremtoner seg som et realt drama med mye dialog og med spor underveis på at noe er galt med kloden, som biler, båter og fly som havarerer over en lav sko. Vi er med andre ord litt flue på veggen i en ferie som går over i rein apokalypsestemning.

Det er et kult konsept for filmen, men handlingen er noe treg og hul til tider. Dette minner litt om hverdagsapokalyse. Du får en hel del rare scener underveis som eksempelvis den snåle dansescenen med Robberts og Ali, som kommer ut av intet og skaper et uventet moment i filmen. Musikken i filmen speeder derimot opp stemningen og den gjør at man sitter litt på nåler, selv om det sjelden skjer noe virkelig skremmende utenom teknologi som feiler og skaper ulykker. Likevel er det for rollefigurene en noe skremmende affære til tider da de kommer tett på fremmede som de ikke vet om de kan stole på. Det er dog noe skremmende scener innimellom som at en ungdoms tenner begynner å falle ut.

Jeg hadde fått filmen anbefalt av en jeg kjenner og gledet meg stort til å se dette. Det gjør at jeg både ble skuffet over plottet og samtidig elsket det visuelle med filmen. Det er rett og slett litt lite som skjer og det plager meg litt. Filmen kunne med fordel ha vært 45 minutter kortere og mindre dradd ut. Likevel har filmen flere gode scener og øyeblikk som gjør at filmen skiller seg ut i mengden.

På den måten var dette en film som minnet litt om Annihilation fra 2018 i type oppbygning og type film, men jeg likte nok Annihilation en del bedre. Det som driver meg til å komme igjennom filmen er å finne ut av detaljene rundt hva som er skjedd med verden og vi får ørsmå drypp av det hele veien. Men alt i alt er dette en godt laget film, som med et litt bedre manus kunne vært en skikkelig killer av en film. Jeg ender på et solid terningkast fire.